Historien min -et forsøk på å klarne opp litt

"Da jeg spurte hva "bra" betydde svarte hun at jeg var heldig om jeg overlevde noen måneder til. Sjelden har jeg vært så tom inni meg. Før legen gikk spurte hun om jeg hadde noen spørsmål. Jeg hadde tusen, men viste ikke hvor jeg skulle begynne. Det ble til at jeg ikke sa noe. " 

Dette er et utdrag fra lenger nede i teksten. Bli ikke for skremt..det lyder værre enn det ser ut.  

Som mange sannsynligvis har fått med seg har jeg vært syk over lengre tid. Hvor lenge jeg egentlig har vært syk og hva som egentlig har feilet meg hele veien er vanskelig å si, men jeg tenkte å fortelle historien fra i sommer av, da situasjonen begynte å tilspisse seg. Det kan ta litt tid og jeg skjønner godt om du ikke orker lese hele, men jeg prøver putte inn noen bilder innimellom, så blir det litt lettere. 



I ca. 2 år har jeg vært på utredning på diverse sykehus for noen ukjente smerter jeg har hatt av og på i magen. Jeg har i tillegg hatt lavt jernnivå, pusteproblemer, uforklarlig senebetennelse i skuldrene og mye anspenthet i overkroppen. I sommer, mer presis, siste dag av NUs sommerleir, 4.august våknet jeg plutselig opp med en enorm mage. Den hadde vokst med mange centimeter i løpet av natta. Jeg hadde vært litt anspent de foregående dagene, men ikke noe i nærheten av dette. Det gjorde ikke noe videre vondt, bare trykket litt, så jeg bestemte meg for å la det være inntil videre og deltok på resten av sommerleir og nedrigginga. Buksene mine passet ikke lenger, så det ble til at jeg gikk i de vieste kjolene jeg hadde og skjulte magen passelig godt under dem. Da jeg kom hjem fikk jeg bestilt en rask time hos legen, som mente at almenntilstanden min var så god at en røntgenbilde i starten av neste uke fikk holde, så kunne vi ta det utifra det. Jeg jobbet på Øya de neste dagene, og magen min fortsatte å vokse littegrann, samtidig som den ble mye mer anspent og vond å ha med å gjøre. Etter at røntgenlegene ikke fant noenting og jeg stadig ble værre bestilte jeg en ny time hos legen. Mamma ble med (det hjelper som oftest på alvorlighetsgraden) og jeg ble øyeblikkelig akuttinnlagt på Ahus. Samme dagen skulle jeg startet på drømmejobben som informasjonssekretær i Natur og Ungdom. Dårlig timing.


Magen var blitt kjempestor.

På Ahus ble jeg værende de neste to ukene. Jeg ble sendt fra avdeling til avdeling, noen dager hjem på perm før en ny avdeling og uttalige nye undersøkelser ventet. Legene ble stadig sikrere på at det var kreft det var snakk om,  men hva slags type kreft var fortsatt uklart. Ahus var litt som en stor maskin. Det var uttallige sykepleiere og lite kontinuitet, sjelden fikk jeg samme sykepleier mer enn en gang i uka. I blandt måtte jeg bo på gangen, og maten smakte pyton.

Til slutt ga legene ved Ahus opp, og bestemte seg for å sende meg videre til Radiumhospitalet, norges fremste kreftsykehus.  Som et siste desperat innfall bestemte legene ved Ahus seg for å legge den ene nyren min ut. Altså at de lagde et hull i magen min, puttet inn et dren (rør) og førte nyren min ut i en pose jeg hadde festet på låret og måtte tømme med jevne mellomrom.


Nyre på pose

På Radiumhospitalet ble jeg godt tatt i mot. Det var lite ventetid, og jeg ble sendt på tapping av magen allerede første kveld. De tappet ut 5,6 liter ascites (den vesken jeg har inni magen). Samtidig tok de små stikkprøver rundt om i magen min, for å forsøke å finne ut hva som var galt med lymfeknutene der inne. For det var ca. det de hadde funnet ut til da; at jeg hadde forstørrede lymfeknuter rundt om i magen min, og at det sannsynligvis var der kreften satt.  Jeg hadde mye vondt i magen og fikk uttalige piller og intravenøse medisiner mot smertene. Så mye at noen uker er helt borte for meg. Etter noen uker og uttalige blodprøver sprøyter så armene mine ut som en narkomans, så det ble bestemt at jeg skulle få en VAP (et lite "kammer" under huden, med en tynn slange som går inn i en sentral vene på halsen) som gjorde at jeg slapp å stikkes så mye. I VAPen puttet man en nål, som ble brukt til å sette sprøyter o.l. 


En VAPnål i brystet (det kroppselementet til høyre er min høyrearm)

Etter en del om og men bestemte legene seg for at jeg skulle opereres i et forsøk på å få operert ut noen utav lymfeknutene kreften sannsynligvis satt i. Kirurgene satte av 12 timer til operasjonen...ekstremt lenge(!!!) Men allerede etter 4 timer ble jeg vekket opp av narkosen. Eller først våknet jeg av meg selv...eller jeg vet ikke hva som skjedde..men jeg våknet med ekstreme smerter i magen..det føltes litt som et åpent sår lufta kom rett inn i. Jeg vet ikke hva jeg gjorde, om jeg skrek eller ropte eller bare lå der, alt jeg husker er at det gjorde ekstremt vondt. Etter en del styr fikk jeg noe i armen og sovnet inn igjen. Operasjonen ble ikke fortsatt..det var ikke mulig å gjøre noe mer..lymfeknutene eller "bellegget" som kreften lå i var for spredd over for mange organer i hele bukhinnen til at det var mulig å gjøre noe med en operasjon. Jeg satt igjen med et gigantisk arr på magen lappet sammen med to lag sting og ytterst 46 stifter. I dagene fremover ble jeg tappet for ascitesveske fra magen og avfallsstoffer fra nyrene, og satt fast i senga med poser og slanger. I nesa fikk jeg oksygen gjennom en slange

Såret etter operasjonen (riktignok noen dager senere)


Med oksygenslange i nesa og diverse poser og slanger stikkende ut av kroppen.

Operasjonen gjorde at det ikke kunne gjøres noe inngrep på kroppen min de neste to ukene. Man starter nemlig aldri med cellegift i en kropp som ikke er helt grodd, dermed måtte hele prossessen utsettes ytterligere to uker.  To dager etter operasjonen skulle jeg i følge legene og treningsprogrammet være i stand til å vifte med tærne. Dag nummer to gikk jeg mine første skritt i gangen. Med andre ord langt over legenes forventninger. Etter bare to dager gikk epiduralpumpa (en slags veldig sterk og konkret bedøvelse) jeg hadde i ryggen lekk og jeg hadde en helvetesnatt før jeg ble satt over på morfinpumpa jeg fortsatt går på i dag. 


Jeg gååååår!

De neste ukene lærte jeg mye nytt;


Jeg lærte hvor viktig det er med venner..


..og kollegaer som bryr seg


Jeg fant ut hvor utrolig deilig det er å dusje (du aner ikke hvor mye jeg savner å være plasterfri)


Jeg lærte hvor lite som skal til for å gjøre en glad og hvor viktig det er med hyggelige sykepleiere


Vi fant på måter å fordrive tiden på..


Jeg lærte hvor viktig det er å ha familien rundt meg


Jeg skjønte hvor praktisk det var med rullestol, men også hvor annerledes folk med en gang ser på deg når du sitter der. 
 

Etter mistanke om infeksjon fikk jeg lagt ut den andre nyren også, og hadde nå to nyrer på pose. Sjukt tungvint. Legene prøvde å kutte ned på morfinpumpa mi, med konsekvensen at jeg fikk utrolig mye mer vondt. Jeg hadde et par timer fire ganger om dagen (mellom hver nye dose smertestillende) hvor jeg bare lå og vred meg i smerter. 


En stilling det var vanlig å finne meg i..

To uker etter operasjonen ble jeg overflyttet til Ullevål og fjernet stiften etter operasjonen.


Fjerning av stifter..

Så kom den uka alle trodde jeg skulle dø... Legene hadde kuttet ned på smertepumpene for så å sette de opp igjen mange nivåer da jeg ble flyttet. Jeg var helt i ørska, neddopet på morfin, og uttallige piller jeg ikke husker navnet på. Matlysten var ikkeeksisterende og jeg fikk mesteparten av næringen intravenøst gjennom slanger. Familien var innom så ofte de kunne og jeg hadde alltid Mamma eller Pappa i nærhetenen(det har jeg forsåvidt hatt under hele sykehusoppholdet og jeg aner ikke hvordan jeg skulle greid meg uten). Selv husker jeg lite. Bare uttallige leger og rare navn på diagnoser og medisiner. Diagnosen de endte med å gi meg kalles Mesoteliom. Men det finnes flere versjoner av denne sykdommen, og jeg ble sterkt frarådet å google den, ettersom den vanligste versjonen er en som sitter i lungene og ikke i buken (som min gjør) og at den versjonen i lungene er VELDIG ALVORLIG.  Mesoteliom i bukhinnen er svært sjelden og det har i følge legen min bare vært behandlet rundt ti tilfeller på Radiumhospitalet(hvor de fleste slike behandlinger skjer). Spesielt for personer på min alder er sykdommen VELDIG uvanlig, så det finnes så og si ikke noe mulighet for å gi meg noe ordentlig prognose.

Det jeg husker best må vell være den dagen overlegen på avdelinga mi kom med beskjeden om at de ved cellegift ville gjøre et forsøk på å gjøre livet mitt litt lenger, og at det kunne gå begge veier, både dårlig og bra. Da jeg spurte hva "bra" betydde svarte hun at jeg var heldig om jeg overlevde noen måneder til. Sjelden har jeg vært så tom inni meg. Før legen gikk spurte hun om jeg hadde noen spørsmål. Jeg hadde tusen, men viste ikke hvor jeg skulle begynne. Det ble til at jeg ikke sa noe.  Men det var ikke meg det var værst for. Jeg hadde alt innstilt meg på det værste og var jo trossalt ikke den som ville bli sittende igjen. Det var familien jeg var redd for. Søsknene mine. Du aner ikke hvor mye jeg gråt da jeg fikk godbedringskort fra småsøsknene mine. Og det holdt med et blikk på utstillingen av familiebilder vi hadde i vinduet for å få meg på gråten. Og Pappa tok bilder av søskenflokken så ofte han kunne. Et siste bilde før noe eventuelt skjedde var viktig. Og alle var de innom så ofte de kunne. Alle overnattet de, og alle fikk de oppleve hvordan sykehusnettene var. Det tror jeg kanskje hjalp litt. Jeg er glad vi var så åpne om alt sammen.  Heldigvis gikk uka over. Jeg fikk min første cellekur, og alt så plutselig relativt mye lysere ut. Etter enda en cellekur begynte legene å se på fremtida og å leve bare et par måneder til var ikke lenger noe sannsynlig alternativ. 


Plastret, blodig og neddopet..


De beste som fins


Mye ble styrt gjennom maskiner


Kabivenen, den intravenøse næringa, var livsviktig. 

Så ble jeg bare bedre og bedre. Jeg kunne gå små turer, lese litt og begynte å spise igjen. Ettersom vi hadde to brødrebursdager å feire samlet vi familien på sykehuset for bursdagsfeiring. Vi blåste opp masse ballonger og freshet opp sykehusrommet mitt til det ugjennkjennelige. Etterhvert ble jeg i form til å få besøk også. Og besøkslista var lang. (Det har betydd utrolig mye for meg med all omtanke og kjærlighet jeg har fått fra mennesker jeg ikke engang ante husket meg i løpet av tiden på sykehuset. Det har vært utrolig motiverende og jeg må virkelig bare beklage at jeg har vært utrolig dårlig til å svare og gi tilbakemeldinger.) 


Ballongoppblåsing


Gavepakking


Gaver med stil..


Verdens beste familie!


MarineOliver på besøk

Siden 2.cellegiftkur har det bare gått oppover. Etter 7 uker i strekk på sykehus fikk jeg endelig ta noen dager hjem på perm, og du aner ikke hvor deilig det var. Så var det tid for 3.cellekur og to uker senere CTbildene. Bildene jeg hadde grugledet meg til å se i evigheter. Bildene som skulle si om jeg hadde noen fremtid, eller om cellekurene bare hadde gjort vondt verre. Jeg hadde med meg både Mamma og Pappa da vi fikk legevisitt den dagen. KREFTEN VAR HOLDT I SJAKK. Noen steder hadde tilogmed dette "lymfeknuteaktige laget" blitt noen milimeter tynnere. Det er lenge siden jeg har følt meg så letta. Noen milimeter høres ikke mye ut, men i denne sykdomsverdenen er alle milimeter i minus gode milimeter. Nå var jeg igjennom en ny cellekur forrige uke, før jeg har fri i frem til 2.januar, da 5.cellekur starter. Så er det inn å ta nye CTbilder to uker etter det, så får vi bare se hva som skjer videre. Kanskje blir det operasjon, kanskje blir det flere cellekurer. Vi får se. Enn så lenge er rommet mitt overfylt av medisiner og slanger og poser og plastere og jeg har besøk av hjemmesykepleien en gang om dagen. Det er en ordning som funker flott, og det er helt utrolig deilig å få lov til å være hjemme. Jeg er ikke det minste smitsom, tar gjerne i mot besøk og setter masse pris på å bli innvitert med på ting, jeg er absolutt ikke for syk for en liten fest i ny og ne. Og lurer du på noe..bare SPØRR! Jeg vet ikke alt, men lover å svare så godt jeg kan. 


Jeg vil takke sykepleierne mine masse for den utrolig gode behandlingen jeg har fått! De kunne ikke vært bedre!

 

 

 

 

209 kommentarer

Linn-Marie

11.12.2013 kl.01:21

Rørende! Og så ufattelig godt å lese at det er lovende. Du er helt fantastisk, og jeg heier på deg. Amanda! <3

Johanne Ulvang

11.12.2013 kl.01:25

God lesning. Håpe du blir 100% friskmeldt, å leve et langt å godt liv, det fortjene du.

Bare å hold ut!!:)

Solveig

11.12.2013 kl.02:05

Steinerbarn vinner alltid :) Lykke til med alt, håper det blir en lykkelig fortsettelse for deg (slutten kan vente..) :)

Aksel

11.12.2013 kl.02:33

Dette var veldig, veldig sterkt å lese. Håper du blir ordentlig frisk igjen, ingen som fortjener det som du går igjennom.

Jeg opplevde en operasjon da jeg var 5 år, fjerning av hele tynntarmen. Var dårlig i lang tid før legene greide å forstå hva som var galt og gjorde inngrep. Kroppen var helt ødelagt etter operasjonen, men jeg har klart å komme meg på beina etter det. Kjenner meg ordentlig igjen i det du forteller om å ha familien nær, og alle vennene. Familien min tok farvel med meg og, men ting snudd i en helt annen retning enn man hadde trodd. Enda er det masse som gjør at jeg ikke fungerer optimalt i hverdagen, er det beste man kan gjøre å bare kjøre på og sette mål. Sånn som at du kunne gå på beina igjen etter to dager; utrolig bra! Fortsett sånn hele veien så kommer det til å gå utrolig bra! Du er sterk!!

Runa

11.12.2013 kl.07:26

Hei Amanda :) Så rørende og trist historie (i starten), - og supert at du er på bedringensvei! Gråt en liten tåre da jeg så deg sammen med søsknene dine..

Vet ikke om du husker meg, men vi gikk sammen i korpset!

Ønsker deg alt godt videre, så ses i kanskje på Nesodden en gang :)

Ina Hågensen

11.12.2013 kl.07:59

Stå på Amanda og bli frisk! Du er super sterk! Masse lykke til fremover og masse god bedring:-)

Sol Marie

11.12.2013 kl.08:20

Ååå. Du er helt utrolig sterk!

Dette klarer du.

Jeg (og søsken) heier på deg! Du er verdens beste sykehusvert, og som alltid god bedring! #Amandablirfrisk

Louise

11.12.2013 kl.09:01

Du er helt utrolig sterk. Det er en pult her på orgrommet som venter på deg, og jeg gleder meg til å bli kjent med deg.

Ebba Boye

11.12.2013 kl.09:25

Amanda! Du er supertøff! Kjemp videre, verden trenger deg:)

Emilie

11.12.2013 kl.09:26

Du er vanvittig sterk og helt utrolig, Amanda!

Jeg håper virkelig du blir helt frisk og kommer til å heie på deg!!

Vilde Jagland

11.12.2013 kl.09:44

Du er så fantastisk, Amanda! Ønsker deg masse god bedring! Er ikke mange som ville kommet ut av dette som du, jeg heier på deg!

Vilde

Tina

11.12.2013 kl.10:18

Dette var tungt å lese, men så flott av det kanskje er på bedringens vei nå. Har tenkt mye på deg siden jeg hørte om sykdommen din. Jeg (og resten av Hordaland NU) heier så sinnsykt mye på deg!! Du er bra, og NU savner deg <3

hei

11.12.2013 kl.10:50

hei

jeg lurer på hvordan symptomer du hadde i starten? før du viste at det var noe galt?

uperfektejenter

11.12.2013 kl.11:04

God bedring! Jeg har ikke sett eller pratet med deg på en stund, men skjønte at noe var galt. Håper du er på bedringens vei og ikke har så vondt mer. Du fortjener å ha det bra :)

Jon

11.12.2013 kl.11:16

Dette var rørende!

Så fantastisk at det går den rette vei. Fortsatt god bedring! <3

Jon

Jasmin Stafseth

11.12.2013 kl.11:23

du er utrolig sterk<3 god bedring!

Lage

11.12.2013 kl.11:47

En gang i 4. klasse hadde jeg lungebetennelse. Da fikk jeg et kort fra en i klassen min hvor det stod "håper du blir frisk som en fugl". Det hjalp.

Jeg håper du blir frisk som en kjempestor fugl. Kanskje en ørn!

Hilsen fan.

Christina W

11.12.2013 kl.12:30

Du er så utrolig sterk, Amanda! Så fint å høre at det går oppover, og det kommer det helt sikkert til å gjøre fremover også. Stå på, vi er kjempeglad i deg alle sammen!

11.12.2013 kl.12:59

En utrolig sterk historie, men FOR en sterk dame! Godt å høre at det går bedre!

Matias

Anna

11.12.2013 kl.13:05

=)

Thea

11.12.2013 kl.13:28

Du er en utrolig sterk jente! Aldri gi opp eller gi slipp på positiviteten din. God bedring:)

Helene

11.12.2013 kl.13:59

Dette var en utrolig trist og rørende historie! Jeg satt med tårer i øynene da jeg leste den.

Du er en veldig sterk jente, og håper virkelig alt vil gå bra. Stå på og ikke gi opp!

Masse god bedring!

Cathrine

11.12.2013 kl.14:05

Jeg aner ikke hvem du er, men dette var en utrolig sterk og rørende historie. Jeg skal krysse fingrene for deg, og håper på det aller beste!

Amanda Lie

11.12.2013 kl.14:11

Masse lykke til videre og god bedring!!

Hilsen en annen Amanda som også gikk på OBS :-)

Frøya Fuglestad

11.12.2013 kl.14:35

Jeg krysser alle fingre og tær for deg Amanda! Du er utrolig sterk som kommer deg igjennom dette! Du kommer til å redde verden en dag med den viljestyrken og positiviteten din! :)<3

kamilla

11.12.2013 kl.15:09

Utrolig skrevet! Du er sterk! Dette går bra, lykke til videre og god bedring! :)

Kristina

11.12.2013 kl.15:14

Du husker nok ikke meg, jeg tror du var PK på aktivistkurset jeg var på med NU i fjor vår, og så møttes vi en gang på Nesodden-båten etter sommerleiren i fjor.

Jeg ville bare si at jeg ble så lei meg når jeg hørte om det som hadde skjedd og har tenkt masse på deg siden og håpt og bedt om at det blir bra. Og jeg tror virkelig du blir frisk, du sterke, flotte menneske! Utrolig sterk historie å lese. God bedring, ikke gi deg!!!

<3 <3 <3

Unni

11.12.2013 kl.16:03

DU er en nydelig jente! Verdens sterkeste og fineste:) Stå på:):)

Sunniva Carlsen

11.12.2013 kl.16:07

Du er så beundringsverdig Amanda, det er helt sinnsykt. Utrolig utrolig sterkt å lese dette, håper med hele mitt hjerte at du blir helt bra igjen!

Sofie

11.12.2013 kl.16:20

Det var rørende! Lykke til videre! Krysser fingrene får deg!

Sara

11.12.2013 kl.16:30

Du er så sterk Amanda! Stå på vidre, du fortjener det beste:) Masse god bedring!

Miljøstiftelsen Bellona

11.12.2013 kl.17:19

Hei Amanda,

Vi i Bellona heier også på deg, og sender våre varmeste og beste hilsner til deg og familien. Natur og Ungdom (og verden forøvrig) trenger deg, så du må bare bli frisk.

Masse hilsner fra alle oss i Miljøstiftelsen Bellona.

Heidi

11.12.2013 kl.17:20

Utrolig sterk historie! Heier på deg, dette går bra! Masse god bedring! <3

Linea Bancel

11.12.2013 kl.17:38

Kjære Amanda, tenker på deg hver dag og heier masse på deg!!

Gleder meg til neste gang jeg får se deg :)

Janne

11.12.2013 kl.18:00

Lykke til Amanda :)

Heidi

11.12.2013 kl.18:30

Det du har gått gjennom er mer enn de fleste av oss hadde orket. Men du virker som ei sterk jente og med en flott familie! Jeg ønsker deg og dine ei god og frisk framtid !

Thea Lai

11.12.2013 kl.19:41

God bedring Amanda! Dette et jeg at du klarer, hold ut :)

11.12.2013 kl.19:47

God bedring! Du virker som en fantastisk jente og du er jo så utrolig sterk! Hadde aldri klart å gå gjennom noe slikt, du er et forbilde:) håper virkelig at du blir bedre, tenker på deg:)

Helene

11.12.2013 kl.19:58

Wow, sånne innlegg som dette står det stor respekt av. Ikke minst, gud så sterk du er. Må si jeg fikk noe selv å tenke over som skal bli sykepleier. Man skal virkelig være profesjonell å tenke hvordan man behandler og er over andre mennesker. Det har mye å si i bedringens vei. Masse lykke til videre, og god bedring :)

charlene

11.12.2013 kl.20:05

Blir både trist og glad av å lese historien din! Du virker så utrolig sterk.. Krysser fingrene for at det kun går en vei framover <3

Marita

11.12.2013 kl.20:10

Veldig rørende å lese, og det står med stor respekt til deg! Du er virkelig sterk og jeg heier på deg.

Masse lykke til videre og god bedring :-)

Ida

11.12.2013 kl.20:15

Vi kjenner hverandre ikke så godt, men jeg vil bare si hvor imponert jeg er over hvor utrolig sterk du er og hvor sinnsykt mye jeg heier på deg!!

Hilsen Ida Strømsø i Oslo NU :) <3

amandaboble

11.12.2013 kl.20:19

Linn: Tusen takk for heiing:)

amandaboble

11.12.2013 kl.20:19

Johanne Ulvang: takk og Klart jeg skal bli frisk :)

amandaboble

11.12.2013 kl.20:20

Aksel: takk og Godt å høre at du ble bra igjen! det skal jeg også bli!!!!

amandaboble

11.12.2013 kl.20:21

Runa: Heia Runa, og joda, deg husker jeg :) tusen takk og klart vi sees en dag :)

amandaboble

11.12.2013 kl.20:21

Sol Marie: Tusen takk Sol :)

amandaboble

11.12.2013 kl.20:21

Louise: Tusen takk! Jeg gleder meg skikkelig jeg og :)

Sina

11.12.2013 kl.20:22

Kjære Amanda!

Du er fantastisk, og det er flott at du deler historien din på denne måten!

Gleder meg masse til å se deg tilbake i NU igjen, NU trenger deg!

Håper du har en så bra jul som mulig og at hele 2014 blir en stor opptur når det gjelder helsa di!

God bedring, hilsen Sina

amandaboble

11.12.2013 kl.20:23

Tina: Heia! klart jeg skal bli frisk :) Heiingen hjelper masse, det er jeg sikker på:) NU skal slippe å savnne meg særlig lenge <3

amandaboble

11.12.2013 kl.20:26

hei: jeg har hatt vondt i magen i over to år, men vi vet ikke om det var sykdommen hele veien..nå i sommer, da det virkelig ble ille vokste magen min masse (som du ser på bildet)..blodprøvene var rare lenge og jeg hadde lite jern..men grunnen til at de ikke fant sykdommen tidligere, var nok at de ikke undersøkte utenpå organene, bare inni..

amandaboble

11.12.2013 kl.20:27

Lage: Tusen takk! skal bli frisk som en megaørn :)

amandaboble

11.12.2013 kl.20:27

Helene: Tusen tusen takk Helene! Jeg gir aldri opp jeg, skal nok bli frisk :)

amandaboble

11.12.2013 kl.20:28

Amanda Lie: Hei og deg husker jeg og tusen takk :)

amandaboble

11.12.2013 kl.20:28

Kristina: Hei og jo, jeg tror jeg husker deg jo :) tusen takk og klart jeg blir frisk <3

amandaboble

11.12.2013 kl.20:29

Miljøstiftelsen Bellona: Tusen takk for hilsner, det varmer masse! Familien hilser tilbake! Klart Natur og Ungdom skal få meg tilbake en dag, og det gleder jeg meg fryktelig masse til:)

amandaboble

11.12.2013 kl.20:30

Alle sammen: Tusen takk for omtanke og hilsner! Det varmer masse :) Klart jeg skal bli frisk! <3

~Gaiadóttir~

11.12.2013 kl.20:40

God bedring, vakre boble! ~ Lys og kjærlighet ~

Madeleine

11.12.2013 kl.20:54

Du er sterk og flott, Amanda. God bedring, jeg heier på deg! <3

Andrea West

11.12.2013 kl.20:56

Utrolig bra skrevet og mange sterke bilder. Dette gjorde inntrykk på meg og det er jeg ikke alene om. Jeg synes det er modig av deg å dele dette. Du er rett og slett en stor inspirasjon! Stå på og lykke til videre!

Hanna Aschehoug

11.12.2013 kl.21:18

Kjære Amanda! Dette gjorde sterkt inntrykk på meg og jeg tenker masse på deg! Du er en utrolig flott jente og har en utrolig flott familie, dere fortjener det aller aller beste!!! Heier masse på deg, du skal bli frisk, så sterk og tøff jente som deg klarer hva som helst!

God bedring og bli frisk, kjære gode deg!

Stor klem fra din gamle korpsbuddy!

Benedikte

11.12.2013 kl.21:21

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg satt med tårer i øynene i løpet av jeg leste dette. Jeg ble virkelig rørt! Det er ikke tvil om at du er utrolig sterk og jeg er sikker på at du kommer til å bli frisk, men skal likevel sende opp en bønn for deg <3

Erica Olsen

11.12.2013 kl.21:28

Du e sjukt sterk!! stå på< 3

Malene

11.12.2013 kl.21:52

Du er så utrolig flott og sterk, Amanda! God bedring, jeg og alle i Aust-Agder heier på deg! <3

K.

11.12.2013 kl.21:56

Ikke gi opp! Du er fantastisk!!!!

Marie Holter

11.12.2013 kl.21:57

Historien din rørte meg sterkt. Ønsker deg alt det beste! God bedring. Du må bli frisk og fortsette å holde oppe den positive instillingen!

Jenny Ragnhild

11.12.2013 kl.22:04

Jeg ble veldig nylig ferdig med kreftbehandling selv, så dette var tøft å lese om. Selv om det er tungt, så synes jeg det er utrolig interessant å lese om andres erfaringer med sykehus og andres historier med kreft. Det er så flott at du deler! Stol på meg - det gjør ting lettere!

Masse masse lykke til! Heier på deg :)

11.12.2013 kl.22:12

herregud, så nydelig du er! håper alt går fint og du er bare motivasjon for mennesker som lider med samme sykdomm som deg! ber for deg! <3 <3

Cecilie

11.12.2013 kl.22:18

God bedring!! :) Jesaja 53:5

Renate

11.12.2013 kl.22:32

Fikk skikkelig medfølelse for deg! Var veldig trist, fikk trårer i øynene og gåsehud, men godt det går mye bedre med deg!!

Ingrid

11.12.2013 kl.22:42

Dette var tøff lesning. Vi savner deg på kontoret og det skal bli så fint å få deg tilbake når du er frisk igjen. Jeg heier på deg! <3

amandaboble

11.12.2013 kl.22:54

Jenny Ragnhild: Så flott at du har kommet deg igjennom behandlingen..det er deilig å høre!
Tusen tusen takk for det :)

amandaboble

11.12.2013 kl.22:56

Ingrid: Jeg savner å være på kontoret også! Gleder meg skikkelig til å komme tilbake <3

Åsmund Høeg

11.12.2013 kl.23:05

Tøff som faen!!

Anna

11.12.2013 kl.23:12

herliga Amanda, jätte stor kram från Anna

Julie Seland

11.12.2013 kl.23:26

Hei Amanda!

Du er utrolig tøff. Jeg blir superimponert over hvor mye du kjemper og hvor mye du klarer å sette pris på de små, men viktige, tingene hverdagen bringer. Sånt er vanskelig når man har mye å tenke på. Håper du snart blir helt frisk og kan komme deg tilbake i livet for fullt :)

Katrine

12.12.2013 kl.00:15

Gud Amanda :)! Håper så utrolig mye at du blir frisk og bedre! Vet så utrolig mye om hvor mye de få millimeterne betyr og hvor lykkelig de kan gjøre deg :)! Håper så inderlig at du blir frisk! God bedring :)))! #Amandablirfrisk

Rikke Støylen Berge

12.12.2013 kl.00:48

Nei huff dette hørtes ikke bra ut :( Fikk rett og slett tårer i øynene , du er virkelig en sterk jente Amanda ! Dette går nok helt fint , håper alt blir bedre så fort som mulig, mange hilsner fra meg fra Bergen, Tenker på deg og sender varme tanker til deg og familien din :) Masse masse masse god bedring, holdt ut og stå på ! du er en rå jente :D

Malin Jacob

12.12.2013 kl.00:52

Du må være den sterkeste jeg vet om. Selvsagt blir du frisk igjen!

God bedring :)

Tobsi

12.12.2013 kl.02:22

Tenk at du gikk rundt, var dårlig og hadde vondt i magen. Alikevell var det du som tok på deg russedugnadene når folk ikke orket, gadd eller ikke kunne. Selv om vi sa du ikke fikk lov skulle du jobbe! Vi har sett hele veien at du er en jente som ikke gir deg! Ikke da, ikke nnå.etter hva jeg har sett kan umulig kreften ha noe sjangs mot din styrke. Er det en person som har possitiv karma/ karma tilgode (eller hva det nå kalles) så er det deg Amanda! Du er virkerlig et forbilde, og utrolig elskverdig på alle måter! Jeg hører alt for ofte at folk har dårlig sanvittighet fordi de føler de burde besøkt deg oftere, inkl meg, prøver å si at du er i tankene våre hele tiden :) Glad i deg, kommer på julebesøk <3

Marie

12.12.2013 kl.07:31

Så utrolig godt skrevet Amanda. Og for en historie!! Som storesøsteren til Ingrid (Houge) er det nå lenge siden jeg har sett deg sist. Jeg håper virkelig at du blir frisk igjen. Stå på!

Anette Askvik

12.12.2013 kl.07:36

Kjære Amanda!

Veldig sterkt å lese dette! Så utrolig modig du er! Av hele mitt hjerte håper jeg at kroppen din blir frisk snart, og at du fortsetter å sette pris på øyeblikkene slik du gjør nå. Det er mange som har mye å lære av deg. God klem fra (musikklærer) Anette

Ådne Feiring

12.12.2013 kl.09:19

Tusen takk for at du skriver dette innlegget! Det var tung lesning, men betyr mye. Jeg tenker masse på deg, og ønsker deg alt godt! Dette skal gå bra!! Du er helt utrolig tøff!

Kine

12.12.2013 kl.09:48

Du er herlig! Håper du blir helt frisk snart, så du kan få starte i drømmejobben og komme tilbake til NU og, som jeg husker deg så godt for, spre det gode smilet ditt på alle seminarene og møtene.

Stå på, og god bedring!

Gundersen

12.12.2013 kl.10:25

Hei. Utrolig rørende historie. Selv har jeg hatt testikkelkreft og vet hvilket helvete cellegift kan være. Du virker som en utrolig sterk og tøff jente, bare fortsett å stå på så greier du det til slutt. Det er bra du har mange rundt deg, for det motiverer. Jeg var ikke like heldig der. Ønsker deg god bedring!

Henrikke Ellingsen

12.12.2013 kl.12:03

Hei Amanda!

Dette var tungt å lese, men jeg setter utrolig pris på at du skrev dette innelgget. Jeg har tenkt og tenker masse på deg, så jeg er virkelig glad for å høre at det går bedre. Jeg heier masse på deg og synes du er en flott, tøff og sterk dame! Håper å se deg på julebordet om en snau uke :)

Mange klemmer fra Henrikke

Jenny

12.12.2013 kl.12:36

Hei, Amanda. En utrolig sterk og trist historie. Du virker som en sterk jente, så fortsett å kjempe. Jeg har fått inntrykk av at det er mange mennesker som er glad i deg. Keep up det good work! Ingenting er umulig!

amandaboble

12.12.2013 kl.12:48

Tobsi: Heia Tobias! Tusen takk for alt du sier! Det varmer utrolig mye å høre! Glad i deg og <3 gleder meg til vi sees!

amandaboble

12.12.2013 kl.12:50

Gundersen: Hei! Så fint å høre at du er igjennom det, sånt hjelper alltid litt! om du okke hadde mange rundt deg da håper jeg du har det nå og har et herlig liv :) Takk for omtanken!

amandaboble

12.12.2013 kl.12:51

Henrikke Ellingsen: Heia Henrikke! TUsen takk for varme tanker, og såklart vi sees på julebordet! Gleder meg masse :) klem!

amandaboble

12.12.2013 kl.12:52

Alle sammen: tusen takk for varme tanker og utrolig rørende og motiverende tekster! Dere er herlige :)

Karen Disen

12.12.2013 kl.14:08

Du gjør at jeg kjenner etter og at livet blir mer verdifult, når du sterkt og ærlig forteller. Det vil jeg takke deg for. Ønsker deg god bedring av hele mitt hjerte.

marit

12.12.2013 kl.15:00

fikk nesten tårer i øyne av å lese alt dette !

Du er kjempe herlig,

ønsker deg god bedring videre , lev livet fullt ut :D

amandaboble

12.12.2013 kl.15:59

Karen Disen: oj! det varmer masse å høre at det jeg skriver kan gjøre sånt! tusen hjertelig takk :)

Svanhild

12.12.2013 kl.16:36

Stå på videre Amanda! God bedring videre, å ja lev livet fult ut! <3

Tone

12.12.2013 kl.18:29

utrolig lettende å høre at det går bedre. er det noen som klarer dette, så er det deg! masse god bedring amanda :)

<3 klem fra tone

Tore

12.12.2013 kl.18:47

Amanda: Du er sterk. Du må bli frisk.

Verden trenger deg.

Espen G.

12.12.2013 kl.19:29

Veldig sterkt å lese, Amanda! Du er en tøff jente.

Jeg tenker ofte på hvordan du har det.

Takk for at du delte dette. Jeg ønsker meg en ting til jul, og det er at du blir frisk!

Charlotte

12.12.2013 kl.19:55

Du er en så utrolig sterk og beundringsverdig jente. Jeg heier på deg, Amanda!

Ylva

12.12.2013 kl.20:27

Helten Amanda! Utrolig godt å høre at du er på bedringens vei!

Hang in there! :)

Klem fra Ylva

Karoline

12.12.2013 kl.20:38

Masse god bedring! :D

Sophie Kjærvik

12.12.2013 kl.20:49

Amanda du er en utrolig fantastisk person, du er en skikkelig gledesspreder. Du fikk hvertfall meg til å smile hver gang du trasket nedover gangene, med et bredt smil om munnen. Du fortjener ikke å gå gjennom dette i det hele tatt!!

Ønsker deg god bedring, og en flott fremtid i NU, for det vet jeg er din store lidenskap! Heier på deg :))

Sunniva herrestas

12.12.2013 kl.21:27

Utrolig sterk fortelling! Takk for at du deler den med oss. Historien satte perspektiver på ting. Det er skremmende og viktig det du viser. God bedring. Jeg håper du får et langt og lykkelig liv.

Elise

12.12.2013 kl.21:40

Ønsker deg alt godt! Veldig fint å høre at det går bedre med deg! <3

Maria heggen

12.12.2013 kl.22:00

Du er en så utrolig sterk og livsglad jente Amanda!!! <3 tusen takk for at du deler historien din med andre, du er flink! Tenker masse på deg :)

Stå på <3

Martine Fiske

12.12.2013 kl.22:07

Jeg aner ikke hvem du er og har ikke sett deg før.. men kom tilfeldig innom bloggen din etter at en venn hadde postet den på facebook. Jeg måtte bare lese, og det var en utrolig rørende historie!

Jeg ønsker deg god bedring og alt alt godt for deg og familien din. Ha en riktig God Jul og krysser fingrene for deg.. stå på!:)

amandaboble

12.12.2013 kl.22:48

Espen G.: Heia Espen og tusen takk for juleønsket, jeg er sikker på at det gjør meg frisk:)

amandaboble

12.12.2013 kl.22:48

Sophie Kjærvik: Hei du! og tusen tusen takk :)

amandaboble

12.12.2013 kl.22:49

Maria heggen: Heia og takk for varme tanker <3

amandaboble

12.12.2013 kl.22:50

Alle sammen: Tusen takk for det dere skriver ! dere aner ikke hvor mye det varmer og motiverer meg <3

Bjørg Aschehoug

12.12.2013 kl.23:13

Hei Amanda! Jeg er mamma'n til Hanna, og jeg fikk lese bloggen din da Hanna sendte meg den. Du er en fantastisk tapper og flott jente! At du deler hele din historie med oss, og lar oss få ta del i din fortvilelse, og dine oppturer, gjør at vi blir ydmyke for livet som iblant farer hardt frem. Jeg håper at den neste kuren din vil gjøre deg enda bedre, og tilslutt gjøre deg frisk! Alt godt med god bedring fra min familie til deg og din familie!

Birgitte Kaland

12.12.2013 kl.23:24

wow,..så sterk du er,..stå på, mange som støtter deg og har trua på deg:)

Celine D

13.12.2013 kl.01:12

Wow, sitter her med tårer i øynene. Så utrolig sterk du er og ikke minst sterkt å dele den med oss. Heier på deg og håper du en dag kommer deg ut av dette :-) Masse god bedring og lykke til videre!

Lena Sofie

13.12.2013 kl.08:28

Du e sykt sterk!

Men da e lura på... Da e ei venninna av me som e ganske tynn, ho "mesta" avogtil pusten, ho e sykt plaga mæ svimmelhet osv... Nåen ganga besvim ho næstn å ho sei at da føles ut som om ho e innover feit...

Ligna ikke da litt på da som skjedd mæ de?? E e så redd førr ho.. Ho e også heile tia sliten, å gidd som oftest vældi lite. Ligna ikke da litt på da du har/hadd???

Plis svar me fort! E e litt redd førr ho + at da hær bi bærre værre å værre mæ ho.. Kan du svar me på mail elns...?

Maria

13.12.2013 kl.10:18

Angret ikke et sekund på jeg leste hele!! For en utrolig historie og hvor bra du skriver!! Jeg heier på deg og jeg skal be for deg <3 fortsett slik og bli frisk, jeg har troen!!

Ingrid

13.12.2013 kl.10:44

For en sterk historie, fin og trist. Heier på deg og ønsker deg alt det beste! Du ligner foressten noe vanvittig på Dakota Fanning :) Nydelig!

Malin

13.12.2013 kl.10:57

Nå heier heie Norge på deg!

God bedring, og lykke til!

og tusen takk for at du delte din historie.

Ann Kristin

13.12.2013 kl.11:20

Jeg tok meg tid til å lese hele historien din, og det er jeg glad for! For en sterk og flott jente du er! Jeg heier på deg! <3

Tonje

13.12.2013 kl.14:02

Kjære Amanda!

Dette var gripende og sterkt å lese. Tusen takk for at du deler din historie!!

Heier på deg og din flotte familie.

Stor klem fra Tonje, din gamle nabo

Jan Roger Olsen

13.12.2013 kl.14:02

En utrolig sterk historie, som setter mine egne "problemer" i perspektiv. Veldig bra at du er så åpen om det som skjer og har skjedd med deg. Jeg ønsker deg lykke til i kampen for å bli frisk. :-)

Ragnhild

13.12.2013 kl.14:38

Hei Amanda! Jeg kjenner deg ikke, men vi har en del felles venner via NU og sentralstyret. Utrolig sterk historie! Jeg har vært igjennom et par operasjoner selv med mye smerter i etterkant, men ikke i nærheten av hva du har vært. Man forstår ofte ikke hvor vondt det faktisk var før i ettertid, for når det er som verst handler det bare om å holde ut. Du er ei nydelig jente med en fantastisk stå-på-vilje! Forresten beundrer jeg det nydelige håret ditt og det søte ansiktet ditt :) Men uansett, det er bra du har så mange gode folk rundt deg, det betyr så masse! Jeg husker jeg fikk besøk av to venninner på sykehuset som kjørte meg i rullestol rundt på hele bygget, det var ukas høydepunkt! Stå på videre, du har så mye å leve for! Jeg er glad i deg selv om jeg ikke kjenner deg, og jeg har skikkelig troen på deg! Jeg husker på deg i bønnene mine også, vet ikke om du tror, men håper ikke det gjør noe uansett :) Det var så godt for meg å høre at jeg ble tenkt på og bedt på da jeg selv var innlagt... Forresten, du skriver sykt bra også! Rotete kommentar dette, men you go girl, god bedring og masse lykke til videre!

Sol

13.12.2013 kl.14:45

Så utrolig trist å lese? :( Håper VIRKELIG alt går bra fremover med deg, og at ting kun går bedre og bedre. jeg er 100% sikker på at du kan klare hva du ønsker å klare, aldri gi opp!

Leif T

13.12.2013 kl.14:49

Tusen takk for at du deler din historie og kamp! Tårene triller her, samtidig som bildene fremkaller minner fra min egen tid som kreftpasient. Ett år med høydose-cellegiftkurer, massevis av operasjoner og mye smerter setter sine spor både fysisk og psykisk.

Men det er utrolig godt å se at du - slik jeg også gjorde - finner trøst, samhold og styrke sammen med familie, venner og de englene som jobber på sykehuset. <3

Jeg ser av kommentarene over at de som kjenner deg beskriver deg som ei sterk og tøff jente, Og det er viktig når man skal slå en så djevelsk sykfdom!

Så jeg ville egentlig bare skrive: "STÅ PÅ, og takk for at du deler med oss" <3

Ina Sveberg

13.12.2013 kl.14:56

For en sterk historie du deler med oss alle. Det er virkelig tøft! At du er så positiv og til tider viser humor er utrolig imponerende, og er ikke minst noe av det viktigste i en slik situasjon! Stå på og vær sterk! Jeg ønsker deg masse god bedring, også håper jeg alt fortsetter i den riktige retningen! :-) God jul!!

M

13.12.2013 kl.15:24

Stå på Amanda, du er sterk!<3

Ida

13.12.2013 kl.15:40

Jeg heier på deg, Amanda! Stå på! fantastisk blogg du har :-)

amandaboble

13.12.2013 kl.15:52

Bjørg Aschehoug: Tusen takk Bjørg, det varmer masse å høre :)

Elin

13.12.2013 kl.15:52

Jeg pleier aldri å kommentere saker på nett, men jeg ble så rørt og imponert over hvor sterk du er etter å ha lest din historie! Jeg sender deg varme tanker og de beste ønsker for fremtiden! Håper du føler deg bedre snart og at du får en fin jul med familien din. God bedring og lykke til videre på veien til å bli frisk igjen!! God Jul! :)

amandaboble

13.12.2013 kl.16:03

Ingrid: jøss....tusen takk for sammenligningen :)

amandaboble

13.12.2013 kl.16:03

Tonje: Hei Tonje! og takk for heiingen, det varmer :) stor klem tilbake

amandaboble

13.12.2013 kl.16:05

Ragnhild: Hei Ragnhild! Takk for alt det du sier, det varmer en hel masse, bønnenen også:) Ha en strålanes jul :)

amandaboble

13.12.2013 kl.16:05

Sol: Tusen takk Sol! Klart jeg skal klare det!

amandaboble

13.12.2013 kl.16:06

Leif T: Hei Leif! Så utrolig fint å høre at du har klart deg gjennom en hard tid med kreftsykdommen, det hjelper alltid litt å høre om sånt! og tusen takk for lykkeønskningene! <3

Line M Sønsteby

13.12.2013 kl.16:16

Fy søren for en sterk historie.

Du skriver godt. Du kan si det falt en tåre eller fler når jeg leste historien din.

Stå på og lykke til videre.

Håper og tror at du og dine får en fin jul og at det nye året bare bringer gode beskjeder med seg.

Line :-) <3

alex

13.12.2013 kl.16:31

For ei utrolig flott jente du er. Ønsker deg masse lykke til.

Cesilie

13.12.2013 kl.17:02

Rørende å lese om deg. Du er ei vakker og pen ung dame. Vær sterk og ønsker deg god bedring :) :)

Cijm

13.12.2013 kl.17:06

Rørende å lese! Lykke, lykke til videre! :-)

Bente Ankere Andersen Tuvnes

13.12.2013 kl.17:20

Beundrer din evne til å dele. Hjerteklem til deg, føler virkelig at måten du takler dette på vil gjøre deg frisk. Du sprer håp til alle, tusen takk!

Marianne

13.12.2013 kl.17:41

For en utrolig historie, og for et fantastisk mot du har <3

Masse lykke til videre med behandlingene - her er det bare å stå på!!

Ønsker deg en fantastisk jul og alt det beste for 2014. Jeg heier på deg!!!

Stor klem fra meg :-)

Kurt

13.12.2013 kl.17:45

Utrolig sterk historie og jeg krysser fingrene for deg.

Når jeg var ung fikk jeg testikkelkreft og måtte igjennom flere operasjoner og cellegiftkurer. Som deg hadde jeg en fantastisk familie. Nå 20 år senere er jeg fortsatt frisk. Jeg må innrømme at dritten også medførte at jeg nok har et bedre forhold til min familie enn jeg kanskje ellers ville hatt. Det har limt oss sammen og personlig har jeg blitt flinkere til å verdsette de viktige tingene i livet.

Stå på.

Charlotte

13.12.2013 kl.18:05

Hei Amanda!:-)

Akkurat lest hele historien din og sitter igjen med mange tårer i øynene...Utrolig sterk historie du forteller, og så bra at du er så åpen! Er sikker på at du hjelper mange som befinner seg i samme situasjon.

Og fytti så sterk du er! Kan ikke forestille meg hvordan det er å få kreft i en så ung alder ( ikke at det er bedre å få det som gammel, men er liksom litt mer sjanse for å få det da ), det må ha vært helt forferdelig å få en slik beskjed.

Godt at du har en flott familie rundt deg og mange gode venner som tar godt vare på deg :-) Og, så bra at cellegiften har hjulpet! Dette SKAL & MÅ jo bare gå bra! <3 Ønsker deg masse god bedring & en fredelig og fin jul :)

Mange varme tanker & gode klemmer sendes din vei.

Eyrun Thune

13.12.2013 kl.18:25

Hei Amanda, det var var litt av en historie på veldig kort og lang tid! To år med opplevelser du skulle vært foruten. Det var fine bilder og sterk historie. Sitter her med kulerunde øyne og leser. Er det mulig å fortsatt se så vakker og optimistisk ut - etter den tøffe tiden. Beundringsverdig!! Har du lyst til å dele din historie på Kreftkamp.no? Så lenker jeg til bloggen din? http://kreftkamp.no/send-inn-din-historie/ Se også Kreftkamp på FB. Jeg ønsker deg alt godt videre:)

Siv B. Jansson

13.12.2013 kl.18:29

Sterk historie av ei kjempe sterk og nydelig jente ♥ Takk for at du deler historien din med oss ♥ 1000 varme klemmer sendes din vei♥ Lykke til videre ♥

Victoria

13.12.2013 kl.18:42

Wow, for en fantastisk historie! Jeg synes det er så bra du virker optimistisk gjennom hele, eller kanskje nesten hele perioden! Det gir motivasjon til så mange andre:) Jeg kjenner deg ikke, men etter å ha lest dette og fått deg opp på nyhetsoppdateringen på facebook en del ganger pga mange felles venner, må jeg nesten bare skrive her. Synes du er utrolig sterk, og gjør som mange andre, heier masse på deg! Og ønsker deg en god jul med familie og nære!<3

Tonje

13.12.2013 kl.19:22

Du er ei utrolig sterk og flott jente. Stå på!

13.12.2013 kl.20:01

God bedring, du er veldig sterk og ber for at du blir frisk!

Ingvill

13.12.2013 kl.20:14

Jeg heier på deg! Mitt ønske for det nye året er at du blir frisk. Sender klemmer og varme tanker <3

Heidi

13.12.2013 kl.21:09

Du e ei sterk jente... og det e sterk lesing det du har skrevet.

Men dette klare du, æ heie på dæ :)

Stor klem <3

Susanne Lavine

13.12.2013 kl.22:26

Hei vakre!

Først må jeg få si at du er utrolig tøff som tørr å være så åpen som du er! Jeg beundrer deg for styrken min, for herregud, du er sterk du.

Jeg sender positive tanker og en klem til deg, og jeg ønsker deg og familien din alt godt fremover. Stå på <3

amandaboble

13.12.2013 kl.22:51

Bente Ankere Andersen Tuvnes: Tusen takk Bente, det motiverer å høre :)

amandaboble

13.12.2013 kl.22:53

Kurt: Hei! Det er så godt å høre om mennesker som deg, som har stått igjennom og overlevd kreften..det motiverer! og hyggelig å høre at samholdet har vart videre i livet, det gjør nok helt sikkert mitt og :)

amandaboble

13.12.2013 kl.22:54

Charlotte: Hei du og tusen hjertelig takk for alle varme ord du sender! God jul til deg og :)
Varme klemmer <3

amandaboble

13.12.2013 kl.22:54

Eyrun Thune: Heisann! TUsen takk for det, det varmer :) jaja, det skal du få lov til, del i vei!

amandaboble

13.12.2013 kl.22:55

Ingvill: Hei og tusen takk for ønskingen, jeg er sikker på at det hjelper :)

amandaboble

13.12.2013 kl.22:56

Tusen tusen hjertelig takk alle sammen for varme tanker og gode ord :)

Theodor

13.12.2013 kl.22:59

Det er en helt utrolig historie du forteller, og hvilke bilder du har gjennom sykdomsforløpet! Det høres kansje banalt å si det, men det gjør at det hele virker utrolig nært, og noe jeg tror du kommer til å ha med deg for alltid.

Jeg ble alvorlig syk da jeg var 17, og kan kjenne meg igjen i mye av det du skriver. Blandt annet dette med å ikke vite sikkert hva som var galt.

Jeg er veldig rørt over historien din, og syns det er flott at du skriver den ned. Også håper jeg du får begynt hos NU, med både Stian og Knut Arne som jeg gikk på folkehøgskole med. Det er fine folk!

Alt godt, og ønsker deg en fin juleferie!

Ida

13.12.2013 kl.23:02

GOD BEDRING <3333333

isabelle otterstad liebsch

13.12.2013 kl.23:08

sitter med tårer i øynene når jeg leste historien din. du er en nydelig person, og jeg tror at personligheten din er like fin som deg. du virker som en veldig strek og ikke minst positiv og opptimistisk person. dette er egenskaper jeg vet du vil komme langt med. når jeg leser slike historier så får jeg så lyst å hjelpe, men er ikke så alt for mye jeg kan gjøre, unntatt at jeg kan rose deg for hvor strek person du er Amanda. jeg heier på deg, stå på.

ønsker deg en fantastisk fin jul, og sender mange varme klemmer fra meg :) <3

Martine

13.12.2013 kl.23:10

Du er FLOTT!

Janiche

13.12.2013 kl.23:48

Takk for at du delte.

Ønsker deg alt godt i verden og at du får blir her lenge. Verden er bedre med sånne som deg i den.

Jan-Petter

14.12.2013 kl.01:16

Dette var sterk lesing. Du vet nok ikke hvem jeg er selv om jeg bor ikke så langt unna deg/dere. Vil bare ønske deg all mulig god bedring. Håper du og dine får en fin jul. Du viser en meget sterk personlighet, så dette klarer du å komme deg gjennom.

Ingrid

14.12.2013 kl.01:21

Så modig du er! Heier på deg!! Ps: vet det høres teit ut men spis granateple og brokkoli!!

Ønsker deg riktig god bedering, klem fra Trøderlag.

Marie

14.12.2013 kl.01:48

Fikk tårer i øynene i begynnelsen av historien din, det må være veldig merkelig og gå fra og være oppegående til og bli helt kake liggende i sykehussengen. Jeg har selv vært der, men ikke med kreft. Jeg håper du har det kjempefint, og at du får en kjempefin framtid. Full av positivitet, og forhåpentligvis helt frisk uten cellegift! Du er en inspirerende person, Amanda :)

God bedring og God Jul <3

Klem fra Bergen.

Springerinne

14.12.2013 kl.10:05

Hei, har lest kvar ein bokstav, og sit med tårer i auga. Du er ei sterk jente Amanda. Ynskjer deg alt godt og at resultata framover berre blir positive!!!! Hold ut!

Kristin

Miriam

14.12.2013 kl.13:06

Sååå sterk du er!!! Håper at du blir frisk! Stå på!

Maren

14.12.2013 kl.13:45

Dette rørte meg til tårer. Kan ikke tro med en så alvorlig sykdom/diagnose så er du likevel en av de vakreste jentene jeg noen gang har sett og er så sterk. Husk det er alltid en lys i tunnelen.

Sender alle de varme tankene jeg har til deg.

Navn

14.12.2013 kl.15:18

wow. Har ikke ord. Sitter her med tårer i øynene igjen :( har lest dette inlegget flere ganger og jeg blir liker overasket hver gang! Det er kjempe trist alt du har måttet gå igjennom, men det er superfint at familie og venner har støttet deg <3 Når sånne ting skjer får man virkelig et nytt perspektiv på livet og begynner å sette pris på de aller minste ting i livet, som man egentlig ikke tenker over.Etter at jeg leste dette inså jeg noe. Jeg som våkner frisk og rask hver dag, burde være ekstemt takknemmelig <3 Håper du blir bedre snart! <3 Sender mange gode tanker til deg og familien din :) <3

Rebecca

14.12.2013 kl.16:07

hei pene jenta!! heier på deg, tårer i øynene!! du er sterk ! klem fra Oslo

amandaboble

14.12.2013 kl.16:38

Navn: Hei! Det er fint å høre at man kan gi mennesker nytt perspektiv på livet, det betyr mye..Takk for varme gode tanker <3

Linda Eilertsen

14.12.2013 kl.21:11

gråter. stå på! håper det beste for deg

Vilde

14.12.2013 kl.23:14

Håper det aller beste <3 du er en sterk jente <3

Lykkemisjonen

15.12.2013 kl.00:03

God bedring!:) Ønsker deg en varm, trygg og velsignet jul med familien din <3

15.12.2013 kl.00:17

Jeg vet ikke om jeg skal smile eller gråte, jeg tror jeg befinner meg et sted midt i mellom - for en historie!! Jeg kan ikke engang være i nærheten av å forestille meg hvilket mareritt du har vært igjennom, men den livsgleden du fortsatt har, pågangsmotet, familien din, kjærligheten..ååh, jeg kjenner jeg blir rørt, varm og glad! Jeg ønsker deg og din familie all lykke framover, stå på og vær stolte av dere selv:-)

15.12.2013 kl.00:21

Du er så sterk! God bedring. Heier på deg <3

Marte

15.12.2013 kl.01:18

Jeg ønsker deg virkelig en god bedring! Det var trist å lese, men det at du får god behandling og er på bedringens vei er utrolig fint å lese! LYKKE TIL videre!

15.12.2013 kl.10:07

Utrolig tøff dame!! Lykke til videre!!

Hannah

15.12.2013 kl.11:30

Helt utrolig at en person må gå igjennom så mye, men alikevell klarer å smile. Ønsker deg de varmeste tanker og håper virkelig på at det kommer til å gå bra :)) Ønsker deg en god jul og at du måtte bli frisk så fort som mulig.

God bedring og fortsett med å smile <3

Karoline L

15.12.2013 kl.12:06

Hei. Jeg er også 19 år, og har vært innlagt på sykehuset ascites i buken i to uker. Har hatt enorme magesmerter og har nå tatt operasjon for å teste væsken (1L), og de finner ikke ut hva det kommer av. ganske frustrerende... Ønsker deg en riktig riktig fin jul og et nyttår med masse oppturer. Stå på! Du virker som en tøff jente! Lykke til. Klem fra meg :)

Karoline SJ

15.12.2013 kl.13:22

For din del ønsker jeg deg bare masse lykke til, både til deg og dine nærmeste. Jeg personlig kommer til å huske det jeg akkurat leste utrolig lenge, og jeg kommer til å huske det du skrev. Huske hva *den jenta sa, og hvordan hun levde* - selv uten å kjenne deg. Jeg har nesten ikke ord. Det er så utrolig beundringsverdig at du går igjennom så mye, men fortsatt er i stand til å smile og være lykkelig. All respekt til deg.

Hjelp

15.12.2013 kl.17:51

For en tapper jente du er.. Et forbilde jeg virkelig ser opp til. Takk for at du deler og takk for at du er du <3

Hege

15.12.2013 kl.19:49

Du er ei tapper og sterk jente, ønsker deg god bedring og lykke til videre fremover.Mamma har kreft i bukhinnen og må tappes en gang i mnd,hun ble gitt opp for to år siden,men er enda i god form.Klem:)

Line

16.12.2013 kl.00:23

Herrigud! Helt utrolig at noe kan gå så langt før de finner ut av det - men jeg er glad for at ting går riktig vei, og for at du er så sterk midt oppi dette! Jeg heier på deg!!

Thyra

16.12.2013 kl.11:47

Masse god bedring, du er sterk, så dette klarer du!

Ann Elene

16.12.2013 kl.11:52

Har akkurat vært på juleshopping og venter på timen hos frisøren. Leste d du hadde skrevet i ventetida og jg ble helt "blåst vekk" av d!

For en styrke du har!! Din historie vil følge meg gjennom hele julen og jg vil nok stoppe opp mange ganger og sette ekstra pris på familie og venner. Som du selv forteller så godt- så kan de utgjøre en verden av forskjell.

Jg vil bare takke dg for at du deler din historie på en så flott måte og ønske deg all verdens lykke til.

<3 <3 <3

Ingrid

16.12.2013 kl.13:30

For en sterk historie fra ett enda sterkere menneske! Du er fantastisk! Ønsker deg masse lykke til videre!

Kristine

16.12.2013 kl.14:25

Dette var en sterk historie. Jeg er kommenterer eller leser vanligvis ikke blogger, men dette var virkelig tøft å lese.

Det hjelper nok å få skrevet ned tanker,følelser og erfaringer eller i det hele tatt prøve å sette et ord på dét.

Jeg er selv kreftsyk og er kun 21 år. Ble heller ikke tatt på alvor for alt som kunne tilsi noen form for kreftceller var helt uaktuelt og SÅ uvanelig i min og våres alder.

Nå har jeg kreft i magesekk med spredning til buk. Jeg vet og kjenner på kroppen hvordan du har det og hvordan du til tider har hatt det. Ord strekker ikke til.

Heldigvis og uheldigvis har jeg for mye erfaring rundt sykdommen kreft fra før slik at jeg og familien vet at du må til tider vær din egen lege å stå på for å komme gjennom systemet.

Er selv på min femte kur og har kun 1 igjen før opprasjon og det føles fantastisk. Jeg tenker på deg og skal heie deg fram lame meg.

Jeg vil ønske deg alt godt å lykke til videre. DU er utrolig tøff og helt fantastisk sterk!

Riktig god jul til deg Amanda. Ta vare på de gode øyeblikkene.

Katrina

16.12.2013 kl.17:36

Kjære Amanda ,

Takk for at du delte dine .. tårer , smerte , glede , takknemlighet - ord .

For et Herlig vesen du er ! , Jeg heier på deg!

Dette klarer du :)

Sender deg masse god energi ,og en stor Juleklem :)

amandaboble

17.12.2013 kl.00:02

Kristine: hei du! Så utrolig godt å høre at du nærmer deg slutten på sykdommen, fint å høre litt gode historier om det! Takk for gode varme tanker! Håper du blir raskt helt frisk igjen og har en herlig jul med dine nærmeste:) klem

amandaboble

17.12.2013 kl.00:16

Hege: hei og takk for lykkeønskninger! Så bra at moren din fortsatt er i god form, det er jo godt å høre:) vet du om kreftversjonen heter Mesoteliom? Klem

amandaboble

17.12.2013 kl.00:21

Karoline L: oj, det høres ut som noe som kan ligne, Mesoteliom er jo veldig vanskelig å finne, kanskje du skal tipse legene om at det er en mulighet. Om du har lyst til å holde kontakten, bare Mail meg(Amanda.orlich@gmail.com) jeg vil gjerne høre hvordan det går videre! God bedring og ha en herlig jul:) klem <3

♥ Kristine.

17.12.2013 kl.06:32

Åh får skikkelig vondt inni meg av og lese dette om deg uansett om jeg ikke kjenner deg, så vil jeg ønske deg god bedring og STÅ PÅ og håper du en dag blir frisk for det fortjener du absolutt ;)

Send meg gjerne en mail om du vil, den ligger inne på min kommentar <3

Håper jeg hører fra deg : - D

17.12.2013 kl.15:05

Du er så utrolig utrolig sterk! Og fortsett å være sterk. Du virker som en herlig jordnær jente. Jeg får virkelig tårer i øynene av å lese dette. Håper alt går bra med deg! God jul og masse god bedring!!

Klem

Juni-Beate

18.12.2013 kl.22:15

Hei

Jeg vet ikke hvem du er, og du vet ikke hvem jeg er. Men dette var utrolig å lese. Hvor fort kan ikke livet snu(?) Det er helt merkelig. Utrolig tøft av deg å skrive om det! Flott å lese :-)

Mvh Juni-Beate

leahaugis

19.12.2013 kl.01:16

sterk historie.. øynene er tårefylt. du er så utrolig sterk og nydelig, masse god bedring og ha en riktig god jul! ønsker deg og familien alt godt, og en kjempegod tid i møte :)

20.12.2013 kl.19:40

Oppsøkt lege i utlandet umiddelbart ! Hadde jeg skrevet min historie hadde man ikke kunne sett hvem sin historie som er hvem sin.. Jeg kan ikke engang navnet på diagnosen min. Når dem tappet acites veska så puttet dem inn flere nye bakterier. Jeg lå syk 2 år før dem fikk tatt det. Skulle bare på en konsultasjon i italia. Han nektet meg å dra tilbake til norge. Norge hadde gjort alle prøver riktig, men viste ikke hva dem så på. Oppsøkt coradino campisi. Han revousjonerte behandling innenfor denne sykdommen med mer.. Kom deg vekk fra helse norge!! Vær så snill jeg har vært igjennom akkuratt det samme. Du må oppsøke campisi. Norge dekker alle utgifter du får der nede. Snakk med helfo. Kjeft på legene å be dem sende deg til italia nå! Jeg hadde ikke mange ukene igjen med livet i behold. Men når man er blitt så syk, tror man selv at kroppen har det bra. Kom deg ut av landet og opperer, jeg blir redd på dine veiene.. Norge vill ta knekken på deg tilslutt ! Vær så snill og oppsøkt coradino campisi før det er for sent. Er du på rikshospitalet så hils fra bror odin guttu, å si at dem har ødelagt nok liv med å stå å leke lege med papirene sine som den har fått i en cornflakes pakke ! Ta dette alvorlig amanda! Jeg er heldig som ble 19 .. Det tok meg tid å skrive dette men du må skjønne alvoret. Jeg vill føle meg delvis ansvarlig hvis noe skjer deg. Jeg fikk brev i posten idag om at dem vill få et tilbud til dem med vår sykdom om 3-5 år. Det er så lenge jeg må fortsette å dra på kontroll i italia. Dette er en sykdom som fort blir autoimun og vanskelig å behandle. Den operasjonen du har hatt var det jeg måtte igjennom for å fikse dette. Det kommer til å bli et rent helvete men du vill komme ut av det nye sterkere å friskere enn før ! DRA FRA NORGE MED EN GANG!

amandaboble

21.12.2013 kl.07:49

Anonym: takk for advarselen! Må innrømme at du skremmer meg litt! Hvem er du? Er det du som er Odin Guttu? Du kan godt velge å være anonym, men kan du ikke sende meg en Mail(amanda.orlich@gmail.com) skulle så gjerne spurt deg om et par ting til i forhold til det du skriver! Takk:) !!!!!!!!

En som bryr seg

22.12.2013 kl.01:08

Wow, dette var en hjerteskjærende historie. For en utfording, og for en utrolig personlig styrke du har! Det har utvilsomt mye å si for sykdommen og hvordan det går. Du er virkelig tapper som holder motet oppe. Vi lesere har ingen idé om hva dette vil si, så jeg synes det var kjempeflott av deg å dele med oss. Denne historien setter virkelig ting i perspektiv! Jeg ønsker deg god bedring, og kommer til å fortsette å lese bloggen din for å se hvordan det går videre. Nyt livet, det kommer ikke i reprise. Hilsen en som bryr seg.

Tonje

22.12.2013 kl.01:33

Ønsker deg alt det beste!! Håper legene tar feil, og at du har mye(!!!) mer enn noen måneder igjen, masse god bedring. Stå på!

Anna Sofia

31.12.2013 kl.01:43

en helt utrolig rørende historie. Og nei teksten var ikke slitsom og lese, du kan virkelig å skrive. Stå på videre, ønsker deg det beste! God bedring til deg og familien .. <3

Ida

11.01.2014 kl.14:56

Hei! For en sterk historie.

Håper det er greit jeg stiller noen spørsmål. Har gått i et år med flere av de samme symptomene du hadde, (pustevansker og magesmerter) men legene finner ingenting.

Kan du fortelle litt mer om hvilke symptomer du hadde? Hvilken form for magesmeter og pustevansker?

Hvilke undersøkelser ble gjort uten funn og hvilke undersøkelser burde vært gjort for å finne diagnosen din raskere?

Tusen takk for at du deler din historie, det hjelper mange.

amandaboble

12.01.2014 kl.23:05

Ida: Hei Ida!
Skal svare så godt jeg kan, men kan ikke love at jeg husker alt, har vært innom så utrolig mange forskjellige undersøkelser og steder.
Jeg har hatt en del forskjellige typer magesmerter. I starten var det kramper pluss luftsmerter(det bobler og "beveger" seg inni magen når du maserer den). Luftsmertene gikk delvis over (gjorde i hvertfall ikke like vondt) da jeg sluttet å spise gluten.Jeg fikk aldri påvist noe gluteninntoleranse, men da vi merket det hjalp å la være å spise det gjorde jeg rett og slett det. (Det er ikke i alle tilfeller det er mulig å påvise gluteninntoleranse uansett.)
Det har også gjort mye vondt, rundt om i den nedre delen av magen (nedenfor ribbeina) og det har vært vondt å klemme fingrene inn under ribbeina. I noen tilfeller har det gjort så vondt og vært så hardt at jeg ikke har greid å presse fingrene under ribbeinkanten (vet ikke om det er normalt å kunne det, men det er hvertfall noe jeg alltid har gjort)
Ellers har magen min ofte vært anspent og hard å trykke/klemme på. Pga. denne anspente og harde magen var jeg ut og inn hos diverse fysoterapeuter, osteopater, psykomotorisk fysoterapeut, osv. men ingen fant ut av noen ting. Det er nok på dette tidspunktet noen burde ha begynt å fatte mistanke om at det var noe ordentlig galt med magen min.
I tillegg gikk jeg ned nærmere 20 kg. noe som er et ALVORLIG tegn på at noe er galt, som burde blitt tatt mye mer alvorlig enn det gjorde ( sånt blir altfor ofte skjøvet av veien som "spiseforstyrrelser" o.l.)

Pustevanskene jeg har hatt kaltes en "Vocal Cork dysfunksjon" ( litt usikker på hvordan det skrives) i pusteveiene. Det går ut på at stemmebåndene ( som på en måte ligger rundt pusterøret) strammer seg sammen rundt pusterøret, i stedenfor å løse seg opp, når jeg blir sliten. Det gjør at jeg blir ekstremt tungpustet, i noen tilfeller snurper halsen seg sammen og blir nærmest umulig å puste igjennom, og jeg lager noen grusomme raspelyder når jeg puster. (har astmamedisin mot dette, men har ikke brukt den på lenge og tror jeg gradvis har vokst i fra det. det skulle vistnok ikke vare mer enn to år).

Mange undersøkelser ble gjort uten noen større funn; Gastroskopi (slange ned i halsen), Kolostopi (slange inn i endetarmsåpningen) (ikke særlig behagelig noen utav delene), ultralyd, diverse røntgen, CTbilder, MR, ørtentusen blodprøver...osv. (husker ikke mer, beklager)

det var først på CTbildene jeg tok i Mai fjor de fant noe av større betydning, men det var nok også fordi det først var da de begynte å se etter tegn på UTSIDEN av organene også, ikke bare på innsiden. Det tror jeg er det viktigste vi har lært utav all denne undersøkinga. At det burde vært sett UTENPÅ organene mye tidligere. Blodprøvene var jo hele veien merkelige, og jeg hadde ekstremt lite jern, ekstremt høy CRP....osv. helt uten grunn. Alikevell tenkte ingen på at det kunne være noe der, utenpå organen som slukte næringen min.

I sommer vokste jo magen min plutselig til størrelse xxxxxxxl og det var da det ble fart på sakene.

Jeg sier bare; IKKE GI DEG!! Ikke la fastlegen sende deg til diverse undersøkelser, og vente i ukesvis på resultater. Legges du inn på sykehuset går alt SÅ mye fortere. Få Mamma eller Pappa med deg til fastlegen. Fastlegen er en voksen person og har lett for å skyve det du spiser under teppet som spiseforstyrelser, tenåringsplager osv... Tar du med Mamma eller Pappa er det mye lettere å få vedkommende til å forstå alvoret. Personlig har Mamma vært med på alt av undersøkelser og legebesøk jeg har vært på og det tror jeg nesten har spart livet mitt. En ting det kan være en ide å få legen til å sjekke er CRPen din. Da legen min første gang så at jeg hadde ekstremt høy CRP ble jeg innlagt akutt og på minuttet. (da den ble værende høy i evigheter sluttet de derimot å bry seg om det, men det er i hvertfall et viktig tegn på at noe er galt i kroppen din)

Jepp! Jeg tror jeg svarte på alt der.
Håper det hjelper deg Ida og lykke til!

Hege =)

14.01.2014 kl.16:13

Utrolig historie! Du må virkelig være sterk for å klare noe som dette!

Vet kreft bryter ned mange psykisk selv etter de har blitt friske, du er god som klarer å se det positive og utføre kjekke ting :) Jeg har lært at det å tenke positivt vil være med å føre verden i rett vei ;) Filmen Hemmeligheten er veldi bra og er om dette :)

Har ellers noen få tips når det kommer til cellegift og å bli fortere kvitt kreften. Ikke 100% sikker om virkningen, men har vært nyskjerrig på dette temaet.

Det er en metode fra Russland hvor enn faster noen dager før cellegift, dette gjør at giften virker bedre på kreftcellene, og gjør at enn føler seg mindre uvell etter cellegiften :) I tillegg er våre friske celler laget for å klare sult over lengre perioder, mens kreftceller har ødelagt den muligheten og dør fort uten næring ;)

Ellers har jeg en venninne som er healer, hun har fortalt at flere har blitt kreftfri etter å ha gått til henne :)

Men det absolutt viktigste er nok å ha en positiv holdning å tenke "dette skal jeg klare" noe som du har og er veldi imponerende og inspirerende :)

Hilsen Hege (kjenner deg ikke fra før av). og ønsker deg et fantastisk liv fremover :D

allis

12.02.2014 kl.20:50

aldri gji opp!!

Agnes Ylva Eraker

24.03.2014 kl.16:14

Hei Amanda! Jeg leste dessverre ikke dette før nå, men jeg har visst om det en stund (mamma og Tove er jo tovevenner fra Steinerskolen). Jeg synes det er utrolig fint at du skriver om det du går gjennom, det tror jeg det er flere enn meg som setter pris på! Du er virkelig fantastisk, og imponerende sterk.Jeg husker deg som en engasjert solstråle, og solstrålene som skinner gjennom vinduet her jeg sitter er ikke engasjerte, bare vakre - du er begge deler, så jeg synes solstrålene kan lære noe av deg. Ønsker deg uendelige solfylte dager, og "friskitet". Tenker på deg.

Hilsen Ylva

P.S.: Her om dagen kom jeg på en novelle du skrev på ungdomskolen (jeg gikk jo i klassen under deg), som læreren vår leste for oss - den hadde blitt kåret til den beste novellen på trinnet deres (og på hele skolen, med tanke på at dere var blant de eldste). Jeg syntes den var utrolig bra (på den tiden var jeg i tillegg spesielt interessert i noveller, og vurderte å skrive på fritiden). Jeg husker din så godt, og jeg kommer alltid til å huske den. Den var virkelig vakker. Blant annet var det en jente på en bro i novellen din, som du skildret så nydelig. Spesielt måten du skrev på gjorde inntrykk!

Amanda

07.04.2014 kl.13:53

Masse god bedring! du er veldig sterk og vakker!

jeg tenker på deg, og sender litt Amanda-power i tankene=)

Hilsen Amanda (som går på OBS)

amandaboble

07.04.2014 kl.21:23

Agnes Ylva Eraker: Tusen takk for alt du skriver Ylva, det varmer!
Den novellen hadde jeg helt glemt, skal finne den frem og lese den om igjen. Husker jeg var veldig fornøyd med jenta på broa :P
klems

Britt

15.05.2014 kl.09:40

Hei Amanda

Så at du stilte som modell for høyer,og har selvfølgelig stemt på deg. Kom da over denne bloggen din og leste historien din. Utrolig trist, og rørende lesning. Ante ingenting om at du var syk. Du er ei tøff jente,fy søren!!! Ønsker deg alt godt, og håper virkelig du bekjemper denne sykdommen.

Husker deg som ei flott,sprudlende, tøff og flink jente fra korpstiden. Virker som du fortsatt er det.

Lykke til videre i denne kampen, som du skal vinne!!!

Klem fra gamle spillelæreren din

amandaboble

15.05.2014 kl.19:03

Britt: Heisann Britt!
det var veldig lenge siden sist, så hyggelig :)
Tusen takk, det er klart jeg skal klare meg!!og vinne!!
Stor klem tilbake :)

August

15.05.2014 kl.20:56

Veldig sterkt!

Håper du får veldig mange bra stunder også framover!!! :)

Skriv en ny kommentar

amandaboble

amandaboble

20, Nesodden

19 år og fra Nesodden. Liker foto, Natur og Ungdom, såpebobler, politikk, familien, blomsterkranser, snøfnugg, jula, venner, rød lebestift, ballonger og gode klemmer.

Kategorier

Arkiv

hits