Juletid og cellegift

Nå er det gått noen uker siden jeg har skrevet noe sist. Det er rett og slett ikke blitt tid. Utrolig nok, ettersom jeg hverken går på skole eller jobber. Men sånn er det altså blitt. Jeg har brukt tiden på å nyte livet så godt jeg kan og være med folk jeg er glad i. Det har funka veldig bra! Jeg føler meg mye friskere.


Nyter livet

Nå tenkte jeg å bruke dette innlegget til å oppsummere litt hva jeg har gjort i jula og hvordan cellegiftkuren gikk.

I Jula har jeg hovedsaklig vært hjemme. Jeg har kost meg med familien og fått skikkelig julestemning. Vi har benyttett enhver annledning til å tenne levende lys og lage julegodt, og har forspist oss på diverse kakedeiger. Heldigvis er det fortsatt julegodt igjen, og jeg prøver så godt jeg kan å fete meg opp på de før de forsvinner. Det er det eneste som er litt deilig med å være for tynn. De voksne nærmest tvinger deg til å spise julegodt og fet god mat. Når de andre må spise fullkornpasta, får jeg hvit Tagliatelle med masse ost og egg og smør. Det kjipe er at jeg ofte ikke har matlyst til det. Ofte er jeg bare kvalm og vil ha frukt eller kald drikke.

22.Desember hadde vi juletrefest på lekeplassen. Det var massevis av unger og foreldre, og julenissen kom med utrolig mye godteposer. Nok til at alle kunne få. God stemning! Veien vår er den hyggeligste som finns. Alle kjenner hverandre og alle leker sammen. 


Julenissen kom. Han var litt skummel.
 

Lille Julaften spiste vi julegrøt med familien og kjæresten til broren min og sønnen deres. Ingen fant mandelen, så da vi tilslutt var så forspiste at vi måtte anse slaget som tapt, trakk vi lapper om det i steden. Mamma vant og fikk julegrisen, som ikke var en julegris, siden ingen av barna noengang har vært særlig glad i marsipan.  Da broren min og familien hans hadde dratt hjem satte vi i gang med det store julegaveracet. Alt skulle pakkes inn. Enda jeg hadde hatt månedsvis på å forberede meg, hadde jeg såkart, som alle andre år, greid å spare all innpakningen til siste natt. Så da klokka raskt tikket mot midnatt satt fortsatt jeg og lillesøster å pakket inn julegaver med stressede fingre på kjøkkenet. I stua hadde Mamma og Pappa satt i gang med pyntingen. I familien min har vi alltid hatt en tradisjon med å pynte ordentlig først natt til julaften. Da tar Mamma og Pappa frem treet, pynter det og henger opp pynt rundt omkring ellers i huset. Vi, barna, legger oss tidlig (enda klokka nærmet seg tolv før vi stupte i seng, og vi måtte liste oss med lukte øyne gjennom stua), så blir vi vekket rundt tolv-ett (om natta altså) og nærmest bært i halvsøvne ned til juletreet, og sofaen, som venter på oss med en varm dyne, julegodt, julemusikk, julebrus og nypynta og nypåtent tre. Vi har fortsatt ekte lys på treet. Levende lys altså. Tror ikke jeg kjenner noen andre som har det, og skjønner virkelig ikke hvorfor, det er jo noe helt annet. Det er det som er JULESTEMNING. Etter en halvtimes tid forann treet lå vi alle tre med hodene på hverandres skuldre og Mamma og Pappa innså at det var på tide å bære oss i seng. 


Julegrøt


Storebror, Mads og sønnen hans.


Pappa har alltid hatt en spesiell effekt på småbarn..de blir helt stille og rolige. 


Julepynt, klar for treet


Jeg og Mathilde stresser med de siste gavene. 

På julaften ble jeg vekket tidlig av lillebror. Jeg tok med meg vennegavene mine og fulgte med han inn på Mathildes rom. Krøp inn under dyna og åpnet spent de første gavene. Da var julestemninga virkelig på plass. Det kriblet i magen av forventning og glede. Tenk at det går ann å ikke glede seg til jul. Men så er jo også familien utrolig viktig i jula. Og har du ikke en familie du trives med, ja da kan nok jula bli en vanskelig tid. Heldigvis har jeg verdens beste familie og det er ingen tvil om at jula er noe vi alle gleder oss til. Da vi var ferdige med gavene, trakk jeg på meg den nyopppakkede pysjen og morgenkåpa og vi tok med oss tepper og adventsgavegodter og listet oss ned til sofaen. Klokka nærmet seg elleve og det var tid for tre nøtter til Askepott. Med barbeinte føtter under store dynduner, fyr på peisen og Askepott på tven er livet ganske så perfekt! Etter det gikk dagen med tett program. Vi skiftet til finstasen og dro til en nabofamilie for å gå rundt juletreet. Det har vi gjort så lenge jeg kan huske. Annenvær jul, her og der. Med julegodterier og julebrus og juleøl og gåing rundt treet. Nå er alle ungene blitt så store at  man skulle tro det føltes rart å gå hånd i hånd rundt juletreet, men heldigvis gjør det ikke det. Alle barna fant på hver sin sang og å hoppe på "så går vi rundt om en enebær busk-RUSK!" er stadig like morsomt. Etter det var det hjem for å ta en rask hvil mens de andre lagde middag. Da jeg våknet hadde farmor og kjæresten hennes, Arild ankommet og broren min og datteren hans var like om hjørnet. Vi benket oss ned rundt middagsbordet, som var utvidet for annledningen. Ettersom vi tidlig fant ut at ingen av oss var noe særlig glad i hverken ribbe, pinnekjøtt eller lutefisk har vi isteden en blanding av diverse god mat på bordet hver jul; juleskinke, julepølser, Waldorfsalat, foccaccia, potetsalat og Guakamole. Rundt seks var de minste barna for lengst lei og hadde begynt å mase om gavene og vi samlet oss i stua for første gaverunde. Siden Izabella skulle overleveres til moren sin klokka sju startet vi med gavene til henne og gavene fra resten av storfamilien. Det var fantastisk å se Izabella pakke opp gaver. Den barnslige gleden over hver eneste gave. Uansett hva det var ble hun like glad. Hun smilte henrykt og brøt stadig ut i gledeshyl. Da Izabella var hentet tok vi en liten pause før vi satte i gang med gavene fra hverandre innbyrdes i familien, de aller fineste gavene. Vi holdt på i mange timer. Alle skulle se på hver enkelt gave og etterpå var det klemming og prøving. Mikael fikk PlayStation og FIFA 14, og det måtte såklart testes. Klokka hadde passert midnatt da vi tilslutt stupte i seng etter en lang og stadig like barnslig,fantastisk julaften. 


Julaftenantrekket mitt..


Julemiddag


Juletreet. Med levende lys...


...og hjemmelagd julepynt.


Izabella pakker opp gaver

1.Juledag er en av mine yndlingsdager har jeg innsett. På en måte er det rett og slett veldig deilig å være ferdig med julaften. Du har hele tiden gått rundt og gledet deg til en bestemt dag og ikke gledet deg spesielt mye over nuet. I romjula, og da kanskje spesielt 1.juledag skal du bare nyte livet. Prøve de nye gavene og bare slappe helt av og ha det hyggelig med familien. Det var akkurat det vi brukte 1. juledag til og. Vi startet dagen med en lang frokost. Broren min og familien hans var innvitert på besøk, og bordet var dekt med lefser og juleskinke og annen god romjulsmat. Etter frokost tuslet vi rundt i pysjbukser og morgenkåper og andre nye gaver og innen få timer hadde alle vært en tur innom FIFAspillet i stua. Mikael moste oss alle sammen med glans i fotballspillet. Ingen hadde en sjangs. Men det var overaskende artig. Og ikke minst var det gøy å se Mamma og Pappa forsøke seg. Begge greide å score på feil mål og tapte med tosifrede tall. Alt i alt var det en herlig dag. 


Frokost


Mikael i ny genser fra meg.


Dagens outfit ;pysjbukse,ullgenser og kosesokker.


Fikk ny lue, hjemmestrikka av Gyrid.Knallfin.


Lunsj


Disse her bør virkelig prøves ut av alle. Er fra Body Shop og lukter virkelig helt fantastisk. 

4.juledag(om det er noe som heter det) hadde vi besøk av storfamilien; Bestemor og Arild og tante, onkel og de to kusinene våre på Pappas side, og broren min og familien hans. Alle bidro med noe til fellesbord og vi forspiste oss passelig mette. Spesielt sjokolademouseen med et touch av sitron+krem eller vaniljesaus smakte sabla godt. Annbefales. Alle prøvde seg litt på FIFA og kusinen vår var endelig den første som slo Mikael. 


Middag


FIFAoppslukte


Prins Mads


Prinsesse Ella


Live og Leander

5.juledag aka. 28.Desember innså vi jentene i familien at vi måtte se langt etter en hvit jul og dro i steden en tur ned til havet. Tok med oss varm saft og tepper og kaffe og julegodt og nøt sola fra bryggekanten. Veldig hyggelig og stemningsfullt. 


Solnedgangen nytes best ved havet...


..med beina utfor bryggekanten


Varm saft og kaffe. nam!


Mathilde i kveldssola


Skal helt klart gjenntas!

Så bikket vi over i det nye året, og allerede 2. nyttårsdag var det tid for ny cellegiftkur. Utrolig frustrerende er det å måtte starte på en ny cellekur, når det er en måned siden sist. Endelig var smaken som normal (jeg sliter mye med ekkel ettersmak de første ukene etter cellekuren) og jeg hadde ikke vært kvalm på over en uke. Så var det bare å gå inn i kvalme og smaks-helvete igjen. Heldigvis lærer jeg litt nye triks for hver gang, og skjønner stadig bedre hvordan man skal få ting til å smake godt sammen med cellekur. 

Cellegiftkuren gikk heldigvis raskt (den varer i 6 timer) og jeg sov meg stortsett igjennom den. Etterpå var jeg småkvalm, kastet opp litt og fikk ikke i meg en smule av sykehusmaten. Heldigvis hadde vi med oss Mammas nye spesialitet Rissammenkok (utkokt ris). Det høres ikke særlig godt ut, men er faktisk ganske greit og er sånn ca. det eneste jeg greier å få i meg uten å kaste opp, når jeg er på det værste. Sykepleierne målte hvor mye jeg drakk, hvor mye jeg tisset og hvor mye jeg kastet opp, og heldigvis var veskeballansen på topp, så jeg fikk dra hjem allerede neste dag. Du aner ikke hvor glad jeg ble da jeg fikk den beskjeden. Hadde forberedt meg på å måtte bli i tre dager. Det var som alltid fantastisk å komme hjem til hjemmelagd mat og familien.




Sliten Amanda


Meg på 2014.yndlingsrommet.


Plasterskifte

 

Litt Lykke:

  • Å fange snøfnugg på tunga
  • Varm kakao. Ved bålet. I skogen. En nedsnødd Søndag. 
  • Hjemmelagd saftis
  • Å sitte på kafeen på senteret med alle de gamle menneskene midt på dagen og bare se på livet og alle menneskene som går forbi, og gjette på hvem de er og hva de skal.
  • Når du har bestilt nye klær og får pakke i posten
  • Å sove på noen man er glad i





 

23 kommentarer

Veronica Flottorp

14.01.2014 kl.14:57

både koslig og trist samtidig.

Du skriver utrolig fint om man føler med deg når man leser. Du virker som en fantasisk oppegående person, det må ingen eller noe ta vekk fra deg! Stå på du sterke!

Anja Reknes

14.01.2014 kl.17:07

Bli bra igjen, Amanda! Det er så kjipt å sjå deg så tynn og skrøpelig, men det er godt å sjå at du har hatt ei bra jul og ting er generelt greit! Alle på landsmøtet tenkte på deg. Eg veit ikkje om du har fått gåva frå oss, men om den er ukjent, så har du noko å glede deg til! (:

Tenkjer på deg, Amandus! Suss og klem
Tøff du er <3 ..

Rikke

14.01.2014 kl.18:16

Utrolig sterk historie. Takk for at du deler! Sender deg mange varme tanker! <3

Ingvild Reed

14.01.2014 kl.19:37

eg blir så inspirert av deg, og sitte igjen med ein god følelse etter at eg har lese bloggen din. du har så fint syn på livet! Hugs: hald hodet kaldt og hjartet varmt, så går det bra!

Else Jorunn Tovshus

14.01.2014 kl.22:01

Så levende du skriver, Amanda, fra gata vår og livet ditt med familien din, veldig vakkert!

Hilsen nabo Else Jorunn

Tonje

15.01.2014 kl.00:03

I love your eyes omg. Stå på videre, du e sterk!

Åsmund

15.01.2014 kl.08:57

Best!

LL <3

15.01.2014 kl.11:28

Tusen takk for at du deler med verden!

Glad for å endelig høre noe fra deg på bloggen din.

Ønsker deg all hell og lykke i 2014 <3

Charlotte

15.01.2014 kl.16:05

Helt nydelige øyne har du!:-) Godt å høre fra deg her på blggen igjen! Ser ut som du har hatt en fantastisk jul m familie, venner & mat!:) Ønsker deg lykke til videre og at du ikke blir altfor dårlig av cellegiften...sender masse varme tanker og klemmer din vei!:-)

Ane

16.01.2014 kl.15:13

Du er så sterk, og du skriver helt fantastisk fint. Jeg håper du blir frisk. <3

Kevin Leander Fiabema

16.01.2014 kl.17:31

Bildene dine gir så utrolig mye sjel til innleggene dine! Hva er det du bruker?

Og håper såklart du er på bedringens vei snart.

Trude

16.01.2014 kl.18:15

Så flink du er til å fortelle om livet ditt. Jeg ønsker deg mange gode dager framover!

Mynte

16.01.2014 kl.19:37

<3

Psychiatry

16.01.2014 kl.19:43

Utrolig overasket over bare alt, den utrolige realistiske positive holdningen, stå på viljen, forståelsen.. har ikke ord som beskriver hvor utrolig inspirerende, godt skrevet, og ikke minst gledes spredende blogg det her er! Du får folk til å se, hvor små ting ser ut for oss, men som er så ekstremt viktig og betyr så utrolig mye, det inspirerer så mye til å ta vare på hverandre, vise støtte og ha et klart syn av det som skjer og rette blikket framover. Antakelig den beste bloggen jeg har lest noen gang. Just..wow

Helen

17.01.2014 kl.17:57

Så mange inntrykk...vet ikke hva jeg skal svare/kommentere....men jeg kjenner jeg MÅ kommentere....selv om jeg ikke kjenner deg....

får bare si det som faller meg mest inn: DU ER FANTASTISK!

Tonje Myrvold

18.01.2014 kl.13:00

Du skriver så utrolig godt Amanda! Sterkt å lese. Alle gode ønsker sendes. Og helt riktig, du bor i verdens beste gate!!! Å som jeg savner dere alle og det gode fellesskapet der.

Klem fra Tonje

Olivia Høilund-Carlsen Ruud

22.01.2014 kl.18:04

Du skriver så bra og tar skikkelig fine bilder! God å høre (i det nyeste innlegget) at tallene dine er fine og synkende :)

Vi har forresten også levende lys på treet - kjenner så og si ingen andre som har det jeg heller :) synes det er mye finere og gir mye mer julestemning!

Ser fram til å lese flere fine og rørende innlegg fra deg. Ønsker deg alt godt!

Klem Olivia

amandaboble

26.01.2014 kl.23:18

Tonje Myrvold: Du har så rett, så rett, beste gata i verden! Tusen takk, det varmer :) Klemmer fra meg!

amandaboble

26.01.2014 kl.23:18

Helen: Tusen hjertelig takk Helen ;)

amandaboble

26.01.2014 kl.23:24

Psychiatry: Oj! Tusen hjertelig takk! Du aner ikkke hvor mye det varmer å høre!

amandaboble

26.01.2014 kl.23:24

Kevin Leander Fiabema: Tusen takk! Bruker et Nikon D5100 kamera med 50mm fast objektiv (1:1.4)

amandaboble

26.01.2014 kl.23:28

Olivia Høilund: Å! Ja, levende lys er det ALLER fineste :)
Tusen takk, og snart kommer det et nytt innlegg, helt sikkert ;)

Klem Amanda

Skriv en ny kommentar

amandaboble

amandaboble

20, Nesodden

19 år og fra Nesodden. Liker foto, Natur og Ungdom, såpebobler, politikk, familien, blomsterkranser, snøfnugg, jula, venner, rød lebestift, ballonger og gode klemmer.

Kategorier

Arkiv

hits