"Pappa, får vi vite den 22. om Amanda skal fortsette å ta celler?"

...hørte jeg lillebroren min spørre Pappa sent lørdagskvelden, etter at Pappa hadde regnet seg frem til hvilken dato det var den dagen ved å regne seg baklengs fra den 22. Da gikk det opp for meg hvor mye familien min spinner rundt meg for tiden. Hvordan alt handler om meg, og selv tidsregningen er det jeg som bestemmer.  I dag er det den 22. Januar. Om en måned blir lillesøsteren min 18 år. 22.Januar 2012 stemte Kroatia ja til medlemskap i EU. 22.Januar 1987 begikk den amerikanske  politikeren R. Budd Dwyer selvmord på direktesendt TV. Og i dag 22.Januar 2014 sitter jeg her på Ullevål og finner ut om jeg skal "fortsette å ta celler". Eller det er jo ikke egentlig helt sant. De, legene, har allerede funnet ut at jeg skal fortsette med cellegiftkuren. Jeg var her allerede i går og tok CTbilder av overkroppen min. Så dro jeg ned i sentrum, handlet litt på Ting, dro en tur på Kaffebrenneriet og kjøpte nytt headsett. På båten hjem ble jeg oppringt av en lege. En lege som rolig og avslappet fortalte meg at CTbildene mine så fine ut, men at jeg hadde fått en blodpropp i den ene lungen. Jeg skulle møte på akutten så raskt som mulig, men hadde tid til å dra hjem å pakke klær først. Jeg viste ikke helt hvordan jeg skulle takle dette, om jeg skulle snu og dra rett tilbake eller dra hjem og pakke. Endte på det andre alternativet. Tok det helt med ro, stilte saklige spørsmål og fikk ikke panikk. Så ringte jeg Mamma og begynte å gråte i telefonen. Greide ikke lenger å slappe av.Hun skulle egentlig på teater, men jeg ville ha henne med, men jeg ville ikke at hun skulle droppe teateret...Viste ikke egentlig hva jeg ville. Da jeg kom hjem stappet jeg sekken full med slapp-av-klær, toalettsaker og ting man kan gjøre når man kjeder seg. Jeg og Pappa tok neste båt til byen og møtte Mamma på brygga. Vi kom oss opp til sykehuset hvor vi ble godt mottatt av en gjeng hyggelige akuttsykepleiere. De stilte en masse spørsmål og undersøkte meg litt, og tok noen blodprøver før jeg ble sendt over til kreftsenteret, her jeg pleier å være. Alt så ut til å være nogenlunde greit, og jeg hadde vist ingen grunn til å være redd. Blodproppen skulle "løses opp" ved bruk av dobbelt så mye blodfortynnende. Jeg lot meg berolige av det, og stupte i seng på kreftavdelinga.


Sykepleierne stilte masse spørsmål. Jeg fikk fin skjorte...


Hjerterytmen min var fin


Tempen var det ikke noe galt med


Hjertet mitt slo


Og lungene fungerte fortsatt (til tross for at jeg ikke så så veldig vellfungerende ut...)

I dag våknet jeg akkurat tidsnok til legevisitten. Legen hadde stortsett bare gode nyheter. CTbildene fra i går var fine og viste bare nedadgående tall. Altså hadde ingenting utav "kreftlaget" vokst, det hadde derimot stortsett gått bittelittegranne ned overalt. Blodproppen var ikke noe vi skulle gå å bekymre oss for, og noe som var helt vanlig blant kreftpasienter og ikke farlig i så liten skala. Det betydde også at jeg kan begynne på ny cellekur. Men ikke før i morgen, så da blir jeg nødt til å oppholde meg resten av uka på sykehuset. Slipper ikke hjem før til helgen. Litt nedtur.  Nå forsøker de å dryppe i meg en liter blod. Det tar evigheter, men er ganske så oppkvikkende. 


Blodskifting


Kanskje får jeg til å blogge litt mer, nå som jeg har så mye tid på sykehuset..får se....

 

Litt lykke:

  • Å komme inn fra skitur, kald og frossen til fyr i peisen, varm sjokolade og saftige kanelboller
  • Når du sitter på trikken hjem fra sykehuset, og vet at det er lenge til du skal tilbake
  • Hjemmelagd eplemostis
  • Små barn og kakao med krem

  • Å gå på tur, med lillesøster, i mørket
  • Når lillebror er i sånn humør at han gir gode, lange klemmer, hele tiden
  • At familien min er en sånn familie hvor det fortsatt er en selvfølge at alle får nattaklem hver kveld.
  • Pavlovaterte med masse friske bær





26 kommentarer

Lisa Jakobsen

22.01.2014 kl.16:52

Å, fantastisk fine deg! Måtte det bare gå oppover nå. Krysser alt av fingre og tær!

Stine Elida

22.01.2014 kl.16:56

Nydelig innlegg! Du skriver virkelig kjempebra, håper alt ordner seg for deg! <3

Silje

22.01.2014 kl.16:57

Masse god bedring <3

Destiny

22.01.2014 kl.17:03

God bedring vakre deg <3
Du skriver så vakkert ja! God bedring til deg <3

keepmovingforward

22.01.2014 kl.17:29

Masse gode bedring! Dette skal du klare! Skal på sykehuset om ikke så lenge og begynne med cellegiftkuren min (Tilbakefall på AML (blodkreft.). Gruer meg vanvittig! Men det beste som jeg har lært er å bare se det positive i ting! Masse lykke til og masse god bedring!!

Lene

22.01.2014 kl.17:51

Veldig sterkt å lese bloggen din. Synes du virker utrolig tøff som takler det hele så bra som du gjør, og så ville jeg si at jeg synes du er utrolig pen og kler det korte håret godt! :) Ønsker deg god bedring.

Elise

22.01.2014 kl.18:01

Du er så fin og tøff. Tror ikke foreldrene dine syns det er noe offer å droppe teater eller lignende for å være med deg. Du er så selvoppofrende og jeg har alltid kjent deg som en skikkelig inkluderende person så i min mening fortjener du støtte og tid med familie hvis du er redd/stressa. Stå på <3

Lea

22.01.2014 kl.20:19

Hei. Jeg sitter med tårer i øynene. JEg syntes du er veldig tøff, og sterk. Og syntes selvfølgelig ekstremt synd på deg, og dine. Selv om alt var tøft å lese var det de siste punktene som fikk tårebegeret til å renne over. Mange fine punkter, som jeg aldri tenker over, men som jeg tenker over når jeg tenker på at det en dag skal bli slutt på sånne fine ting. Vi må alle lære å ta vare på øyeblikkene, og leve i nuet. Du åpnet øynenen mine :) Lykke ti, stay strong!

Harald

22.01.2014 kl.21:45

Jeg begynnte å grine jeg... Minnet meg på hvordan det føltes når alle små gode ting er så fantastiske :) Bli frisk, og behold det synet på livet. Det er kort, men man kan oppleve så mye fantastisk i det små, trikset er bare å innse hvor fantastisk kjærlighet fra foreldre, kake eller små barn er! Håper du ikke kjeder deg ihjæl. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!

Line

22.01.2014 kl.22:21

Herregud, så bra at scannen ser bra ut! Det er så godt å høre, Amanda!

Vi heier så masse på deg!

..og hjemmelaga eplemostis, shit det må prøves!

The Virgin Diary

23.01.2014 kl.07:27

Åh herregud, du er så sterk at du ikke bare tar beskjeden fra legen med fatning, men i tillegg kan fortsette å blogge på en så ærlig og rørende måte.. Du er en å se opp til!

LL <3

23.01.2014 kl.09:37

Ønsker deg masse god bedring!

Du virker som en fantastisk person.

Lykke til <3
flinke deg ! bare stå på !! masse god bedring :)

24.01.2014 kl.10:27

For ei flott jente.

Sofie

24.01.2014 kl.16:43

Du er utrolig tapper! God bedring, heier på deg <3

24.01.2014 kl.23:23

ville bare ønske deg lykke til videre, og god bedring! du er en av de sterkeste jeg har ''møtt'', ved å lese bloggen din! håper virkelig at du klarer å holde motet oppe, og kjempe videre! du er en utrolig flott jente.

klem, og stå på videre!

amandaboble

26.01.2014 kl.23:26

keepmovingforward: Tusen takk! Oj, det er sjipt å høre at du har fått tilbakefall, men det kommer nok til å ordne seg, bare stå på og hold motet oppe! Lykke til og god bedring til deg også :)

amandaboble

26.01.2014 kl.23:27

Lene: Godt og høre og tusen takk og tusen takk og tusen takk ;)

amandaboble

26.01.2014 kl.23:28

Lea: Det er utrolig godt å høre at innleggene mine kan få folk til å tenke nye tanker, det varmer.
Tusen takk for omtanken :)

amandaboble

26.01.2014 kl.23:30

Harald: Å! Det er sterkt å høre at innleggene mine går så hardt inn på folk, men også veldig fint påp en måte. Neida, kjeder meg så absolutt ikke i hjel, har faktisk overaskende mye artig å fylle dagene med her hjemme, også er jeg jo ute i blandt også ;)
Vi sees helt sikkert en dag :)

amandaboble

26.01.2014 kl.23:30

Line: Tusen takk, flott å høre!
Det er knallgodt, lover deg :)

amandaboble

26.01.2014 kl.23:31

Til alle sammen: Tusen takk for varme ord og tanker og masse omtanke!
Dere er herlige :)

Klem fra Amanda

amandaboble

26.01.2014 kl.23:32

Anonym: Tusen takk! Klart jeg skal klare det! og klart jeg skal bli frisk igjen! :)

Klem!

Anne

27.01.2014 kl.01:02

Du skriver så fantastisk, Amanda. Sitter med tårer i øynene. Ønsker deg all lykke og masse god bedring! Dette klarer du :) Stå på.

- Anne.

liv evjan

08.02.2014 kl.20:17

Amanda, lillesøstra til Mats og Eiriks klassekamerat. Veldig fint og åpent skrevet. Vi følger med deg og er glade for å høre at det går bedre og at du responderer bra på behandlingen. Lykke til med alt fremover! Liv, Dag, Harald og Eirik

Skriv en ny kommentar

amandaboble

amandaboble

20, Nesodden

19 år og fra Nesodden. Liker foto, Natur og Ungdom, såpebobler, politikk, familien, blomsterkranser, snøfnugg, jula, venner, rød lebestift, ballonger og gode klemmer.

Kategorier

Arkiv

hits