Å overleve.Tanker. Livet. Lykke.

Plutselig strømmer en underlig varme gjennom kroppen min, hårene på armene mine reiser seg. Jeg skjelver på hånden i det jeg setter fra meg den haldspiste nuddelboksen. Kaldsvetter og varmsvetter om hverandre. Skjelvingen sprer seg til resten av kroppen. Jeg kryper under dyna, hvisker til Pappa, med en stemme som sprekker. Ber han tilkalle sykepleiern min. Jeg koker over slenger dyna av meg igjen. Da ser jeg det. Røde prikker nedover brystet. De sprer seg i stor fart, snart er armene også dekket. En klump har samlet seg i magen. Jeg er redd! Livredd! Pappa tar meg i hånden og sier det går bra, smiler til meg. Sykepleiern ankommer rommet, ser litt overasket på ansiktet mitt, men biter seg raskt i det og setter opp et profesjonelt ansiktutrykk. "Dette går helt fint, bare en allergisk reaksjon". Hun stopper raskt cellegiften. Jeg har dratt dyna opp til haka igjen, skjelver av kulde. Hun pakker forsiktig av meg dynen. Får et overblikk over prikkene, som nå har spredd seg til hele kroppen. Nedover bena er de blitt til store flekker. Jeg svelger tårene, sparker av meg resten av dyna igjen og ber Pappa åpne vinduet. Sykepleieren forsvinner ut. Jeg skjelver, så tennene klaprer. Svettedråpene kiler meg på nesen. Jeg gnir meg i ansiktet og kjenner at jeg er helt våt. Hjelp!, jeg kommer til å dø! Nå! jeg må si ifra til Mamma, jeg må sende en melding til søsknene mine og si at jeg elsker dem! NÅ! jeg griper etter mobilen. Tenker ut hva jeg skal skrive. Bare noe kort og enkelt, ikke noe pompøst! De konkrete tankene får skjelvingen til å roe seg litt ned. Men faen! Hvor er mobilen? Ikke på nattbordet. Det var det. Nå får jeg ikke sagt hade. Jeg lar hånda falle.Skjelvingen øker igjen. Jeg gjemmer meg under dyna. Pappa gir meg flodhesten som alltid sitter over senga. Jeg moser den i den ene hånda og tar Pappas hånd i den andre. Vurderer om jeg skal si til Pappa hva han skal si til resten av familien når jeg dør, men jeg orker ikke. Orker ingenting. Vil bare bli kvitt denne skjelvinga før jeg dør. Sparker av meg dyna igjen, men må rask hente den tilbake. Sekundene før sykepleieren kommer tilbake føles som evigheter. Hun slipper en liten haug sprøyter på dyna mi, før hun løper tilbake etter en glemt propp. Kommer raskt tilbake, skrur av cellegiften, og gir meg langsomt de tre sprøytene. Intravenøst. Det suser overalt i hodet. Det blir tungt og jeg greier ikke holde det helt på plass. Jeg skjelver fortsatt, men kjenner at jeg glir langsomt bort. Hodet surrer. Og jeg begynner å klø helt forferdelig. Det prikker og klør og svir på føtter, i halsen og på overkroppen. Jeg vrenger av meg klærne. Ulltrøya, ullundertrusa og skjerfet. Slenger det ut av senga og dukker under dyna igjen. Pappa og sykepleieren sjekker prikkene på kroppen min med jevne mellomrom. Jeg skjelver fortsatt, men nå er det bare kulde og den store dyna hjelper. Jeg hører Pappa si at prikkene på beina og i ansiktet nesten er borte, og kjenner hode bli tyngre og tyngre. "Jeg lever!" er det siste jeg tenker før jeg sovner. 

Omtrent sånn var det det kjentes ut da jeg fikk en kraftig allergisk reaksjon under cellegiftkuren to uker tilbake. Vi vet ikke helt hva det kom av . Legene mente det var cellekuren. Jeg og Pappa har en teori om at den sterke nuddelsuppen jeg spiste samtidig hadde mye av grunnen. Da jeg våknet opp noen timer senere var alle prikkene borte. Vi satte i gang cellegiften igjen, denne gangen ørten ganger så langsomt. Jeg reagerte ikke flere ganger. 


Tilstlutt var cellegiftkuren endelig ferdig


..og jeg prøvde meg på litt mere mat

Blodoverføring på tur.

1 uke er gått nå. I går kom jeg hjem fra sykehuset. Igjen. Allerede tre dager etter cellegiftkuren måtte jeg legges inn. Igjen. Var så svimmel at jeg knapt kunne gå. Da jeg ringte overlegen ble jeg sendt rett på akkutten. Kastet opp tre ganger på vei til sykehuset. De tok bilde av hodet. Satte sensorer over hele meg og sjekket hjerterytmen. Ingenting var galt fikk jeg vite etterpå. Takk og pris! Det hatte vært for ille om jeg skulle få en hjernesvulst også nå.Jeg ble sendt over til kreftavdelinga. Prøvde å få i meg litt vann. Alt kom opp igjen. Og sånn har det vært siden. I går kom jeg hjem fra sykehuset igjen, men kastoppen er ikke det spor bedre. Jeg har satt mobilen på stoppeklokke for å sjekke hvor langt det går mellom hver gang jeg kaster opp. 1 time 24 minutter og 27 sekunder er rekorden min. Faen.Jeg er så jævli lei.Vil ha noe å spiiiiiise.Nå bygger det seg opp i magen, igjen. Kvalmebølgene ruller fram. Faen, må komme meg til kastoppbøtta....


Kvalm og sliten.

Blogginnlegget jeg begynte på en uke tilbake (over), ble aldri ferdig.Kvalmen er borte. For det meste. Den forsvant raskt da jeg bestemte meg for å forlate senga og tilbringe mer tid i sittende stilling på lørdag. Har kastet opp omtrent en gang om dagen siden det. Men det er helt normalt. Er sånn etter hver cellekur. Forskjellen fra tidligere er at jeg har sluppet den evindelige kvalmen. Jeg går ikke rundt og er kvalm hele tiden. Kjenner bare bølgene komme en sjelden gang. Og som regel greier jeg å holde de tilbake. I dag har jeg faktisk ikke kastet opp en eneste gang!

Nå sitter jeg på "Ventesone CT, har du husket å ankomstregistrere deg i resepsjonen", Bygg 6, Ullevål Universitetssykehus. På bordet forann meg står to flasker. En vannflaske, snart tom, en flaske farris m/eplejus, nesten full. Jeg bør drikke opp begge. Skal drikke en liter før jeg slipper inn. Det gjør jeg nesten aldri. Jukser alltid litt. Hvis ikke hadde jeg garantert kastet opp. Og det hadde vell igrunn vært verre. Satser på det. Jeg sitter i hjørnet mellom to glassganger. Ute skinner sola. Pappa tripper rundt, går i sirkler på gulvet og forsvinner med jevne mellomrom rundt hjørnet. Nå kom dama før meg ut igjen, så nå er det min tur...

Ferdi. Nå må jeg vente et kvarter på han småkjekke sykepleieren som skal fjerne nåla i armen. Han sa det ikke gjorde noe at jeg ikke hadde drukket opp. Jeg var jo så liten. Etterpå skal vi tilbake til kreftavdelinga. Sjekke svarene på blodprøven. Se om jeg skal ha påfylling med blod. Hadde vært greit å få ltt ekstra energi nå før superhelga. I morgen er det bursdagen min.(Heyhooo!) og i overimorgen er det 17.mai. 16.mai er en fin dag å ha bursdag. Folk er hjemme. Været er nesten alltid fint. Det er aldri skole dagen etter. Spesielt var det fint da vi var russ. Da jeg var russepresident og hele tredjeklasse feiret bursdagen min. 

Båten hjem. Har vært på spa. Fjernet alt håret på armene (da jeg plutselig ble så mye tynnere reagerte håret på armene mine med å bli fire ganger så langt og helt svart..), det var VONDT. Så dro jeg på Ordning og Reda for å kjøpe årbok. Lønningen hadde nettopp kommet inn, så endte opp med en hel masse mer. Lucky Duck delte butikklokalet, så da ble det en hel del mer.  Så gikk turen til min Bestemor på Majorstua. Jeg fikk gave (teatergavekort på 2000 kroner! Heiho!!!!), spiste pizza og slappet av. Nå er vi på vei hjem. 


Klar-for-ferie-pakken.

Da jeg våknet opp igjen etter den allergiske reaksjonen kom jeg til å tenke på døden. Det er lenge siden jeg har gjort det. Lenge siden jeg har trodd jeg skulle dø også. Eller..jeg tror jo jeg skal dø, men nå har jeg fått trua på at jeg skal greie å holde ut i massevis av år til, kanskje kan jeg skyve kreften forann meg hele livet. Likevell greier jeg ikke se mange år fremover i livet. Jeg greier ikke tenke på hvordan hus jeg skal flytte inn i når jeg blir voksen. Hvor mange barn jeg skal få eller hvem jeg skal gifte meg med. Det føles på en måte ikke riktig ennå. Da jeg våknet opp igjen etter den allergiske reaksjonen føltes det riktig. Døden. Eller det var vell egentlig heller begravelsen min jeg så for meg. Å planlegge sin egen begravelse er ingen dum ide. Faktisk ganske hyggelig. For alle skal jo tross alt dø en gang. Og om det blir om 14 eller 82 år, trenger jeg uansett en begravelse. 

Min begravelse. I invitasjonen skal folk oppfordres til å kle seg i farger. Ta blomster i håret og gå barbeint. Jeg vil ha levende lys. Lys i alle størrelser.Og blomster. Kirsebærblomster. Som sprer den deilige luften sin over hele lokalet. De skal være overalt. I håret til folk.På bordene. Overalt. Også vil jeg ha såpebobler. Om noen er i stand til å blåse såpebobler. Det skal være opp til dem å avgjøre. Men jeg håper noen orker det. For jeg har tross alt kommet til Nangiala for lengst. Jeg løper barbeint i gresset i Kirsebærdalen, og trekker til meg duften fra kirsebærblomstene som fyller luften. Over meg flyr Sofias hvite duer. Om kvelden skal jeg tenne leirbål i fjellet og høre på gamle historier og synge, rundt flammene. Meg er det ingenting å bekymre seg for. Jeg har det fint. Begravelsen. Jeg vil ha allsang av Til Ungdommen. Ledet av et kor med mennesker i alle aldere, kjønn og farger, etter Grex Vocalis gjenndiktning, kledd i hvite sommerklær og med blomster i håret. Også vil jeg ha My Little Pony/ Making Marks til å spille "I dont know (part 1)", den har så perfekt tekst, en fin forklaring (om du ikke har hørt den, sjekk den ut). Jeg vil ikke ha gudstjeneste fra en prest. Jeg vil heller at venner og familie og de som vil kan si noe de syns er fint med meg. Eller noe som er fint med livet. Noe som gjør DEM lykkelige. Etter "talene" skal det være kakeservering i en stor hage. En hage full av kirsebærtrær. Litt som i Nangijala. Det skal være bær med fløte, overfylte pavlovaterter, varm, myk sjokoladekake med is, og økologisk bringebærsaft. Nam. Akkurat sånn håper jeg det blir. Men det er lenge til! kanskje først om 57 år. om 83 år. Jeg vet ikke jeg. Det eneste jeg vet er at jeg skal kjempe meg gjennom cellekurene. Jeg skal sloss mot kreften og holde den unna i mange år til. For #Amandablirfrisk!

Men nå er det livet jeg skal leve. For jeg har ingen planer om å dø med det første. Jeg har derimot planer om å feire bursdag, og 17. mai. Og ikke minst dra til Kreta. For 22.mai reiser jeg og Pappa til Kreta. Turen er sponset av Nesoddrussen som har samlet inn penger til kreftforeninga. Shit Pomfrit! Jeg er ganske heldig i grunn! Tusen milioner trilioner ganger takk til Nesoddrussen, som sender meg til Kreta! Håper dere har en sabla fin russetid. Like fin som min (om det er mulig...)! Jeg har fått utsatt cellegiftkuren noen dager. Så jeg får en skikkelig "frisk" uke på ferie. Det blir deilig det. Å løpe barbeint i gresset og dyppe tærne i vannet. Hei Hurra!!


Da vi tok sove-i-rundkjøring-knuta


Fining-russ. Det var en fin tid vi hadde!

På Ordning og Reda i stad kjøpte jeg et fotoalbum som jeg skal lage en vennelykkefotobok av. Hva det er skal bli spennende å se, men at det skal være polaroidbilder, fargeark og tekster var i hvertfall litt av planen. Dere får se mer senere. 


Vennelykkefotoboka

Nå sovner jeg snart sittende. Sto opp 0700 i dag ,og har knapt sovet en time i dag. Og dessuten er det bare flott å legge seg når man kan våkne som bursdagsbarn. Heihurra! Gleder meg som et lite barn!!

Før dere krysser ut siden hadde det vært flott om noen utav dere ville gå inn her: http://humans.hoyer.no/#/profile/a303 og stemme på meg i en litt annerledes modellkonkurranse. (Dere kan jo også melde dere på selv om dere har lyst:)


Gå inn på http://humans.hoyer.no/#/profile/a303

Litt lykke:

  • Når Pappa tar "unngå-40-komlokk"-regelen minst like alvorlig som meg
  • Når neglelakken sitter perfekt
  • Å kjøre rullestol i regnet



  • Lukten av kirsebærblomster i Seljeveien
  • Jordbær med vaniljeis



  • Å gå barbeint i vannkanten
  • Når vi lager fotostudio hjemme i stua



 

Nattta!

48 kommentarer

Annika

15.05.2014 kl.20:48

Utrolig fint skrevet og ikke minst nydelige bilder!

Anna

15.05.2014 kl.20:57

<3

Linn-Marie

15.05.2014 kl.20:58

Flott tekst! Du er utrolig flink til å skrive. Blir ikke overrasket om det plutselig skulle dukke opp en bok, skrevet av deg. Og sykt fin kjole på siste bilde :D tror jaggu jeg har lik, bare i sort!

amandaboble

15.05.2014 kl.21:05

Linn: Heia Linn-Marie! Tusen hjertelig takk, det blir jeg skikkelig glad av å høre :D
Haha...ja, det har du nok jaggu rett i, det var nok du som inspirerte meg til å kjøpe den ;)

Anna S

15.05.2014 kl.21:32

Jeg heier på deg :) kos deg masse i kreta !

Christine

15.05.2014 kl.21:33

For en nydelig og sterk jente du er. Du skriver fantastisk bra : ) Jeg er innom bloggen din med jevne mellomrom for å se om du har skrevet et nytt innlegg. Jeg heier på deg, og sender deg gode tanker og masse positiv energi <3

Veronica

15.05.2014 kl.21:37

Utrolig bra blogg, jeg blir helt målløs! Du er utrolig tøff som kjemper deg gjennom en helt umulig situasjon. Jeg skal spre budskapet om at du deltar i Høyer Humans i håp om at de velger å stemme på deg :) lykke til med veien videre!

Eleonore Vår

15.05.2014 kl.21:38

Dette må være det beste inlegge jeg har lest noensinne!

Du tar oss med i tankegangen din angående kreft, død og lykke <3

Jeg synes dette var utrolig nydelig skrevet.... ble helt rørt jeg nå!

Så håper jeg du får en fin bursdagsfeiring og en fin tur til Kreta! <3

Mathilde Wigre

15.05.2014 kl.21:40

Stå på Amanda!! <3 #amandablirfrisk

Dorthe

15.05.2014 kl.21:49

Alle innleggene dine rører meg, du skriver så bra! Du er et stort forbilde, du er fantastisk! :)

Navn

15.05.2014 kl.21:53

Nydelig og veldig sterk historie du skriver. Du bør absolutt sette dette sammen til en ungdomsbok!

missthoren

15.05.2014 kl.22:15

ble så utrolig rørt av dette innlegget! Du er utrolig flink til å skrive, og er utrolig positiv!

Renathe

15.05.2014 kl.22:15

Fantastisk bra blogg! Du skriver så nydelig:) Jeg blir helt målløs og rørt over hvor en utrolig sterk og tøff jente du er! Du er helt fantastisk! Sender deg masse positiv energi og lykke til på veien videre:) Stå på!<3

Henriette

15.05.2014 kl.23:34

Kjempebra skrevet! Lykke til på veien videre, du er utrolig sterk, et forbilde! <3

Hanne

16.05.2014 kl.00:06

Du er råbra Amanda! Begravelsen høres helt nydelig ut, men den skal vi vente mange år på, for #amandablirselvfølgeligfrisk. Dine beskrivelser fra sykehuset motiverer og gjør at jeg gleder meg ekstra mye til å bli ferdigutdannet sykepleier. Jeg håper du får en nydelig bursdag med lite kvalme og masse glede, og at du får en like fin 17. mai-helg. Selv skal jeg på jobb på et sykehjem, men jeg tror det blir skikkelig flott det også.

<3<3<3

Tusen hjerter til deg!

Frøydis

16.05.2014 kl.00:10

Gratulerer med dagen!! :D håper du får kost deg masse i Kreta! <3

Lise Bathen

16.05.2014 kl.08:15

Gratulerer med dagen Amanda! Du er en helt 😊🌻🌻

Gunhild

16.05.2014 kl.08:47

Gratulerer med dagen:-) Jeg heier på deg og ditt pågangsmot:-) takk for at du deler din tøffe hverdag med meg.

Line

16.05.2014 kl.09:07

Hei Amanda,

Utrolig hvor vakkert og sterkt du skriver. Du har en fantastisk god formidingsevne.

Tusen takk for at du deler!

Ønsker deg en herlig bursdag og 17.mai. Og sol og varme og glade dager på Kreta.

Og selvfølgelig #amandablirfrisk! Heier på deg!

Karin Raaen

16.05.2014 kl.09:26

Det er en utrolig sterk blogg du har, når jeg leser bloggen din blir jeg helt opphengt, at ett menneske kan være så tøff og så søt:) Gratulerer med dagen, håper du får en kjempe fin dag:) ønsker deg også god tur til syden:)

Anne

16.05.2014 kl.17:51

Stærk og fin blog du har.

Tillykke med fødselsdagen og hav en dejlig tur til Kreta.

Linda <3

16.05.2014 kl.19:56

Heier på deg, flotte Amanda!!

Håper du har en strålende dag <3 solen skinner hvertfall for deg her i stavanger :)

16.05.2014 kl.23:03

Du er så skjønn og vakker Amanda så klok og fin jente. <3

kristin

17.05.2014 kl.01:18

du er fortsatt så ung, og livet kommer til å bli fint for en jente som deg. du har alt som skal til. jeg kjenner meg igjen i det meste du skriver, om enn et litt anderledes sykdomsbilde. gled deg over hver dag ja hver time og minutt. du har det som skal til for å leve livet på best mulig måte. lykke til deg fra hele mitt hjerte.

Helen

17.05.2014 kl.08:14

Vet ikke hva jeg skal si....blir målløs. Du er fantastisk!

"Alt-i-verden-godt" ønskes deg og dine Amanda :) Gratulerer med overstått bursdag, ha en fin 17.mai og god tur til Kreta.

17.05.2014 kl.22:05

Gratulerer med dagen:) Fantastisk penn du har ! Håper du har hatt en fin 17. mai :)

Sandra

17.05.2014 kl.22:39

Du er utrolig sterk og fantastisk ;) Håper du får en fin tur til Kreta <3 Jeg har stemt på deg <3

Charlotte

18.05.2014 kl.12:42

Kjempebra skrevet! Jeg er enig med noen over her at jeg ikke blir forundret hvis du gir ut en bok i fremtiden!:-) Må nok en gang få si at du har et utrolig pågangsmot og er så positiv!! Hold ut kvalmen & det som verre er med cellegift...Superflott jente er du, og jeg ønsker veldig at du skal få mange,mange fine år fremover! <3

Og jeg har selvsagt stemt på deg, og krysser fingrene for at du vinner!:-)

Kos deg uendelig mye på ferie, det fortjener du! <3

Stor varm klem sendes din vei!

Karoline

19.05.2014 kl.18:22

Så utrolig godt du skriver! Og jeg har selvfølgelig stemt!:))

K

19.05.2014 kl.22:23

Du er så utrolig nydelig, Amanda. Jeg heier på deg - dette klarer du! Vakreste mennesket jeg vet om

Pernille

19.05.2014 kl.22:57

Hei! :)

Har lest bloggen din lenge, men har ikke kommentert før nå. Må bare si hvor imponert jeg er av deg. Hvor sterk du er, og hvor reflektert og fint du skriver. Blir alltid glad når jeg ser et nytt innlegg. Heier på deg! #Amandablirfrisk Klem fra meg :)

Anne Stang Lund

20.05.2014 kl.20:22

Kjære Amanda.

Jeg har fulgt med deg via bloggen din lenge. Hver gang smiler jeg gjennom tårene. Selvom vi ikke kjenner hverandre så tenker jeg ofte på deg, og ber til alt synlig og usynelig om at du skal helt, helt frisk! Alt du greier å tenke omkring og fortelle oss andre om mens du står med begge beina midt i det vonde og vanskelige.......

Din livs og kjærlighetskraft vinner!!!!

Hilsen Anne

Kristine

21.05.2014 kl.17:43

Du fortjener alt som er bra og jeg sender varme tanker din vei. Kos deg masse på Kreta! Stå på og kjemp videre, du er sterk og tøff og flott <3

Ingeborg

21.05.2014 kl.21:44

Kjære Amanda, tusen takk for et fantastisk fint innlegg, du er så klok.

Jeg har tenkt litt på deg hele tiden mens du har blogget og det har fått meg til å sette enda mer pris på mitt eventyrlige første år som student.

Håper du hadde en fin 17 Mai og bra bursdag og at du vet hvor mange som setter pris på det du skriver :)

Nb

27.05.2014 kl.02:46

Du skriver så fint, Amanda!

Gratulerer så mye med dagen! Håper du hadde det helt fantastisk! :)

Kos deg masse på ferie, jeg er _litt_ misunnelig ;P

Olivia

27.05.2014 kl.14:20

Skjønne, kloke Amanda! Jeg går alltid litt tom for ord når jeg leser bloggen din, men siden jeg har lest den en stund nå, så er det kanskje på tide med en liten kommentar :-) Først, gratulerer så masse med dagen som var! Håper du hadde det alle tiders! Kjære deg, du skriver så nydelig og reflektert, og jeg er så imponert over ditt store pågangsmot! Du har virkelig stått på og kjempet, og du takler det så fint! Tusen takk for at du deler erfaringene dine med oss - på godt og vondt, det skal jeg ta med meg når jeg utdanner meg til sykepleier! Du er en så nydelig og rørende jente, som kommer til å nå langt (og lengre enn langt!) i livet - det er jeg sikker på. Håper du har noen deilige dager på Kreta! Det er velfortjent, det! :-)

Klem fra Olivia <3

Linda

02.07.2014 kl.20:39

har lest gjennom hele blogen din. håper kreta blir fantastisk for deg! blir ganske målløs av å lese bloggen din, du skriver så godt og virker så skjønn! som noen skriver over her: du er en helt. kommer til å følge deg videre her inne og ønsker deg alt godt <3 klem fra linda.

Tonje

03.07.2014 kl.12:11

Du er bare utrolig Amanda. Så levende, reflektert og nært skrevet. Jeg kjenner alle luktene og atmosfæren i Seljeveien gjennom det du skriver. Og som sykepleier kjente jeg panikken, å nei, glemte den proppen..."nå må jeg huske alltid å ha propper liggende i lomma".

God sommer til deg og resten av familien.

Klem, Tonje og Albert

amandaboble

08.07.2014 kl.21:38

Tonje: Hei Tonje og Albert!
Ja, det er en fantastisk fin vei jeg bor i :) Dere får flytte tilbake en gang!!
Ja...propper er alltid greit :P

Klem fra oss i 12ern

Kristine

09.07.2014 kl.01:45

Håper det står bra til med deg om dagen!!

Flott blogg du har, savner og høre en liten oppdatering på hvordan det går med deg.

Riktig god sommer iallefall!!

Malin

08.08.2014 kl.22:38

Har du sluttet ¨å blogge?Håper det går bra med deg.

Pernilla

11.08.2014 kl.11:50

ååååh, jeg smiler fra øre til øre! ble så utrolig glad når jeg så at Høyer byttet forsidebildet sitt på Facebook! :D gratulerer så mye, fine deg!

<3

Martine

17.08.2014 kl.22:03

Håper du har det bra og har hatt en fin sommer!

Jeg gleder meg til et nytt innlegg,vil jo så gjerne høre hvordan det går med deg..

Klem:-)

Malin

20.08.2014 kl.21:24

Hei:) Har du sluttet å blogge?Håper det går bra med deg?:)

amandaboble

23.08.2014 kl.18:21

Pernilla: Tusen hjertelig takk Pernilla <3

amandaboble

23.08.2014 kl.18:21

Martine: Tusen takk, nytt innlegg kommer i løpet av få dager :)

amandaboble

23.08.2014 kl.18:22

Malin: Neida....beklager den lange pausen..det har sine grunner...forklarer i neste innlegg :P
Holder på å oppgradere bloggen skjønner du :)

ssw

24.08.2014 kl.15:48

Hei Amanda! Håper alt står bra til med deg. Savner virkelig blogginnleggene dine! Håper du kommer tilbake til bloggen :)

amandaboble

25.08.2014 kl.23:58

ssw: heisann!
Har oppgradert bloggen og skrevet et innlegg. I dag klikka den, men i morgen håper jeg det funker :)

Skriv en ny kommentar

amandaboble

amandaboble

20, Nesodden

19 år og fra Nesodden. Liker foto, Natur og Ungdom, såpebobler, politikk, familien, blomsterkranser, snøfnugg, jula, venner, rød lebestift, ballonger og gode klemmer.

Kategorier

Arkiv

hits